Unge vender seg til de gamle stoikere.
1 av 4 nordmenn kjenner på sosial angst. Forekomsten av psykiske plager øker, spesielt blant unge. Mental helse er de unges hjertesak nummer én. Mediene fylles av temaet. Men nå kommer motaksjonen. Eksperter advarer mot overdreven fokus på mental helse, og frykter sykeliggjøring av helt normale bølgedaler de fleste opplever gjennom livet. Mangler vi robusthet, disiplin og evne til å ta selvstendig ansvar i møte med livets utfordringer? Det mener mange unge menn, i likhet med antikkens greske og romerske stoikere. Under koronapandemien ble stoisismen unge menns selvhjelpsfilosofi, via en flora av influensere i sosiale medier, og bekjennelser fra idrettsstjerner, milliardærer og spesialsoldater som unge menn gjerne ser opp til. Influensere som Ryan Holiday og mediepersonligheter som Joe Rogan introduserer nye generasjoner for antikkens influensere som Seneca og Marcus Aurelius. Hva er appellen? Stoismen fremhever selvbeherskelse, visdom, moralsk mot og måtehold som veien til lykke. En stoiker fokuserer på det han kan kontrollere - egne handlinger, tanker og reaksjoner - legger alt annet til side, og belønnes med harmonisk mental helse. Eller mer tabloid: Keep calm and man up!
Diskusjonen om (unges) mental helse er i ferd med å modnes, og vil ta flere retninger. En av dem er en økende aksept for å stille krav til den enkelte, i erkjennelse av at den enkelte selv har ansvar for egen mentale helse og lykke. Dette har betydning for både arbeidsgivere og markedsførere. Budskap om robusthet, mental styrke og vilje til å ta kontroll over eget liv appellerer til mange unge menn, en målgruppe som for mange er vanskelig å nå. Men selvsagt ikke bare til dem, for i uroens tid byr stoisismen på verdier som virker. Fyll merkevaren med verdier som kunnskap, dybde og pålitelighet (tenk NRK, Google, DNB, NTNU); autentisk, prinsippfast og direkte (tenk Levis, Dr Martens, Tesla, Finansavisen); eller robust, ambisiøs og innflytelsesrik (tenk Nike, Rolex, Mercedes, Microsoft).
