Behov for sunt og næringsrikt kosthold og kultur.
Mennesker trenger næring, både til magen og hodet. Men stadig mer av næringsinntaket er tomme kalorier. Vi fórer magen med ultraprosessert mat med kunstige tilsetninger, på bekostning av substans, kvalitet og helse. Mye sukker, lite næring. Industrielt produsert, designet for bekvemmelighet, overforbruk og avhengighet. Alltid tilgjengelig, alltid mer fristende enn sunnere alternativer. Det samme gjelder en økende andel av det vi fórer hjernen med: TikTok og Instagram-stories, true crime på Netflix, kjendis-reality, tabloide medier, skravlepodcaster og overproduserte glittershow. Kultur og underholdning designet for å fenge og fange med gjentagende formler, sensasjon og overfladiske temaer. Avhengighetsskapende ultraprosessert underholdning kan skade både mental helse og selvbilde. Slik vil ingen ha det, selv ikke de unge, viser blant annet Opinions UNG 2024 studie. Motreaksjonen kommer.
Storbrukere av ultraprosessert underholdning plages av svekket mental helse, avhengighet og sosial angst. Nylig utga den amerikanske sosialpsykologen Jonathan Haidt boka The Anxious Generation om veldokumentert og skadelig skjermbruk blant barn. NRK-personligheten Live Nelvik fronter aksjoner mot mobilbruk blant unge her hjemme. Avhengighetsskapende underholdning utpekes som en av vår tids store helseutfordringer. Heldigvis får alle eksesser sin motreaksjon. Interessen for sunn og ekte mat øker, og vi forventer det samme for kultur og underholdning: Mindre skjermtid, mer kvalitetsinnhold preget av næring og substans. 43% prøver aktivt å redusere egen skjermtid. Foredragsturnéer, fagpodcaster og kvalitetsaviser når flere enn noen gang. Det samme gjør selvutvikling og meditasjon. Merkevarer kan ta en etterlengtet form for samfunnsansvar ved å fremme det motsatte av ultraprossessert innhold, slik for eksempel DNB gjør med sin «Hun investerer»-kampanje. Mange trenger å gjenopprette balansen mellom næring og nytelse, og tar gjerne hjelp fra deg. Men aldri glem at det fortsatt må smake godt!
Mennesker trenger næring, både til magen og hodet. Men stadig mer av næringsinntaket er tomme kalorier. Vi fórer magen med ultraprosessert mat med kunstige tilsetninger, på bekostning av substans, kvalitet og helse. Mye sukker, lite næring. Industrielt produsert, designet for bekvemmelighet, overforbruk og avhengighet. Alltid tilgjengelig, alltid mer fristende enn sunnere alternativer. Det samme gjelder en økende andel av det vi fórer hjernen med: TikTok og Instagram-stories, true crime på Netflix, kjendis-reality, tabloide medier, skravlepodcaster og overproduserte glittershow. Kultur og underholdning designet for å fenge og fange med gjentagende formler, sensasjon og overfladiske temaer. Avhengighetsskapende ultraprosessert underholdning kan skade både mental helse og selvbilde. Slik vil ingen ha det, selv ikke de unge, viser blant annet Opinions UNG 2024 studie. Motreaksjonen kommer.
Storbrukere av ultraprosessert underholdning plages av svekket mental helse, avhengighet og sosial angst. Nylig utga den amerikanske sosialpsykologen Jonathan Haidt boka The Anxious Generation om veldokumentert og skadelig skjermbruk blant barn. NRK-personligheten Live Nelvik fronter aksjoner mot mobilbruk blant unge her hjemme. Avhengighetsskapende underholdning utpekes som en av vår tids store helseutfordringer. Heldigvis får alle eksesser sin motreaksjon. Interessen for sunn og ekte mat øker, og vi forventer det samme for kultur og underholdning: Mindre skjermtid, mer kvalitetsinnhold preget av næring og substans. 43% prøver aktivt å redusere egen skjermtid. Foredragsturnéer, fagpodcaster og kvalitetsaviser når flere enn noen gang. Det samme gjør selvutvikling og meditasjon. Merkevarer kan ta en etterlengtet form for samfunnsansvar ved å fremme det motsatte av ultraprossessert innhold, slik for eksempel DNB gjør med sin «Hun investerer»-kampanje. Mange trenger å gjenopprette balansen mellom næring og nytelse, og tar gjerne hjelp fra deg. Men aldri glem at det fortsatt må smake godt!
