Vi ser en dyptgripende dreining fra idealisme og progressive holdninger, mot mer pragmatiske og konservative verdier. Skiftet tar mange former: Høyredreining i politikken, særlig blant unge, vektlegging av nasjonale og Europeiske interesser og verdier fremfor globale. Voksende skepsis til innvandring, og til det grønne skiftet. Flere er opptatt av økonomisk ansvarlighet og kritikk av offentlig sløsing. Mange uttrykker bekymring for samfunnets kulturelle utvikling, spesielt rundt temaer som skjermbruk, "woke"-kultur, kjønnsidentitet, ytringsfrihet, dårlig arbeidsmoral, og teknologiens innflytelse. Fremadstormende uavhengige mediekanaler fanger ofte stemningen bedre enn de etablerte, som mange opplever har en politisk slagside. Men folk flest søker ikke ytterpunktene. Tvert i mot, de søker trygghet, stabilitet og sunn fornuft. Mer pragmatisk virkelighet, færre idealistiske fantasier.
Bakgrunnen er sammensatt, og drivkreftene er grunnleggende. Den raske teknologiske utviklingen og sosiale endringer gir følelsen av tap av kontroll, med savn etter stabile og kjente strukturer. Økonomisk usikkerhet og global uro får mange til å søke trygghet i nasjonale verdier og trygg ledelse. Mange opplever at globaliseringen har gått for langt, og at beslutninger tas langt unna folks hverdag, med tap av nasjonal og lokal identitet og kontroll. USA er plutselig ikke lenger den trygge storebroren, men den uforutsigbare naboen nedi gata som kan finne på hva som helst. Dette er ikke tiden for radikale eller idealistiske løsninger.
Det er viktigere enn på lenge å forstå verdiskiftene som preger forbrukerne. Mindre vekt på det globale, mer på det nære, lokale og nasjonale. Folk ønsker trygghet og stabilitet. Det kan lønne seg å nedtone idealisme til fordel for praktisk realisme, både økonomisk og kulturelt. Moralisering og identitetspolitikk polariserer folk, hold deg til det du kan: Produktet du selger og behovet du løser. Bidra heller til fellesskapsfølelse og optimisme, fremfor å fokusere på bekymringer og forskjeller.
Vi ser en dyptgripende dreining fra idealisme og progressive holdninger, mot mer pragmatiske og konservative verdier. Skiftet tar mange former: Høyredreining i politikken, særlig blant unge, vektlegging av nasjonale og Europeiske interesser og verdier fremfor globale. Voksende skepsis til innvandring, og til det grønne skiftet. Flere er opptatt av økonomisk ansvarlighet og kritikk av offentlig sløsing. Mange uttrykker bekymring for samfunnets kulturelle utvikling, spesielt rundt temaer som skjermbruk, "woke"-kultur, kjønnsidentitet, ytringsfrihet, dårlig arbeidsmoral, og teknologiens innflytelse. Fremadstormende uavhengige mediekanaler fanger ofte stemningen bedre enn de etablerte, som mange opplever har en politisk slagside. Men folk flest søker ikke ytterpunktene. Tvert i mot, de søker trygghet, stabilitet og sunn fornuft. Mer pragmatisk virkelighet, færre idealistiske fantasier.
Bakgrunnen er sammensatt, og drivkreftene er grunnleggende. Den raske teknologiske utviklingen og sosiale endringer gir følelsen av tap av kontroll, med savn etter stabile og kjente strukturer. Økonomisk usikkerhet og global uro får mange til å søke trygghet i nasjonale verdier og trygg ledelse. Mange opplever at globaliseringen har gått for langt, og at beslutninger tas langt unna folks hverdag, med tap av nasjonal og lokal identitet og kontroll. USA er plutselig ikke lenger den trygge storebroren, men den uforutsigbare naboen nedi gata som kan finne på hva som helst. Dette er ikke tiden for radikale eller idealistiske løsninger.
Det er viktigere enn på lenge å forstå verdiskiftene som preger forbrukerne. Mindre vekt på det globale, mer på det nære, lokale og nasjonale. Folk ønsker trygghet og stabilitet. Det kan lønne seg å nedtone idealisme til fordel for praktisk realisme, både økonomisk og kulturelt. Moralisering og identitetspolitikk polariserer folk, hold deg til det du kan: Produktet du selger og behovet du løser. Bidra heller til fellesskapsfølelse og optimisme, fremfor å fokusere på bekymringer og forskjeller.
