Hva hvis de som gjør mest for klimaet ikke er opptatt av bærekraft? Elbil-revolusjonen startet med Tesla-kjøpere som brydde seg mer om bilen enn klimaet. Installasjon av varmepumper og solceller motiveres ofte av pragmatisk økonomi fremfor idealistisk miljøengasjement. Mens interessen for klima og miljø generelt går ned, investerer likevel mange i grønn teknologi som elbil, varmepumper, energieffektivisering og smarthusløsninger. Menn uttrykker oftere en pragmatisk tilnærming til klima- og miljøspørsmål, og identifiserer seg i mindre grad som klimaaktivister, men mange sørger likevel bak praktiske handlinger med betydelig og positiv miljøeffekt. Nå har deres tid kommet. Idealismen er borte, pragmatikerne er de nye klimaspydspissene.
I en tid med både økonomisk og global usikkerhet, trumfer pragmatismen idealismen. Mye av klimadiskusjonen fremover, både for landet og den enkelte forbruker, vil handle om teknologi og økonomi: Hvilke tiltak gir best effekt for pengene? Den grønne omstillingen blir dyr for alle. De nasjonale regningene vokser med økende utgifter til forsvar, sikkerhet og velferd. De private utgiftene vokser med strøm, renter og inflasjon. Samtidig har grønn forbrukerteknologi blitt mer tilgjengelig, brukervennlig og lønnsomt, delvis hjulpet av offentlige insentiver og støtteordninger. Alle må prioritere og veie kortsiktig økonomi mot langsiktig bærekraft.
Kommunikasjon rundt grønn teknologi bør fokusere på økonomi og praktiske fordeler, ikke bare miljømessige gevinster. Selv om kvinner i gjennomsnitt er mer opptatt av klima og bærekraft, er menn i gjennomsnitt mer interessert i økonomi og teknologi, noe som gjør dem mer tilbøyelige til å adoptere slike løsninger. Men ikke glem å adressere en del menns skeptiske holdninger til effekten av klimatiltak, ved å presentere konkrete data og suksesshistorier som bevis for at det faktisk hjelper både ens egen lommebok og vår felles planet.
Hva hvis de som gjør mest for klimaet ikke er opptatt av bærekraft? Elbil-revolusjonen startet med Tesla-kjøpere som brydde seg mer om bilen enn klimaet. Installasjon av varmepumper og solceller motiveres ofte av pragmatisk økonomi fremfor idealistisk miljøengasjement. Mens interessen for klima og miljø generelt går ned, investerer likevel mange i grønn teknologi som elbil, varmepumper, energieffektivisering og smarthusløsninger. Menn uttrykker oftere en pragmatisk tilnærming til klima- og miljøspørsmål, og identifiserer seg i mindre grad som klimaaktivister, men mange sørger likevel bak praktiske handlinger med betydelig og positiv miljøeffekt. Nå har deres tid kommet. Idealismen er borte, pragmatikerne er de nye klimaspydspissene.
I en tid med både økonomisk og global usikkerhet, trumfer pragmatismen idealismen. Mye av klimadiskusjonen fremover, både for landet og den enkelte forbruker, vil handle om teknologi og økonomi: Hvilke tiltak gir best effekt for pengene? Den grønne omstillingen blir dyr for alle. De nasjonale regningene vokser med økende utgifter til forsvar, sikkerhet og velferd. De private utgiftene vokser med strøm, renter og inflasjon. Samtidig har grønn forbrukerteknologi blitt mer tilgjengelig, brukervennlig og lønnsomt, delvis hjulpet av offentlige insentiver og støtteordninger. Alle må prioritere og veie kortsiktig økonomi mot langsiktig bærekraft.
Kommunikasjon rundt grønn teknologi bør fokusere på økonomi og praktiske fordeler, ikke bare miljømessige gevinster. Selv om kvinner i gjennomsnitt er mer opptatt av klima og bærekraft, er menn i gjennomsnitt mer interessert i økonomi og teknologi, noe som gjør dem mer tilbøyelige til å adoptere slike løsninger. Men ikke glem å adressere en del menns skeptiske holdninger til effekten av klimatiltak, ved å presentere konkrete data og suksesshistorier som bevis for at det faktisk hjelper både ens egen lommebok og vår felles planet.
