Biohacking går mainstream.
Det moderne livet forsyner oss med slapphet, konsentrasjonsvansker, psykisk uhelse, hjernetåke, betennelser og vondter. Vi ønsker kjappe løsninger på våre plager, og stadig flere mener biohacking er veien. Vi har fulgt fenoménet lenge i Consumer Stories, og årets omdreining kaller vi helsehacks: Eksperimentering med livsstil, kosthold og trening, ofte hjulpet av teknologi, medisiner og målinger for å optimalisere kroppens fysiske og mentale funksjoner. Målet er bedre søvn, skjerpet fokus, lavere stress, økt forbrenning, redusert sykdomsrisiko. Hittil mest for spesielt interesserte, men nå går tankegangen mainstream. 1 av 5 har prøvd periodisk faste. 1 av 10 isbader eller kalddusjer. 1 av 4 gjør pusteøvelser. 6 av 10 vil ta digitale blodprøver hjemme. Mer eksotiske trender som nesepusting, carnivore-diett, manifestering og kognitive kosttilskudd (nootropics) har færre fans, men økende oppmerksomhet. Utviklingen drives av drømmen om kjappe løsninger med umiddelbar effekt, og vårt behov for stadig optimalisering av liv, kropp og sinn. Men den største driveren er hæren av influensere og medieprofiler, med sine mer eller mindre vitenskapelige råd og kjappe løsninger i sosiale medier. Blir vi friskere og piggere? Vel, vi forsøker i hvert fall.
Den sterkt økende interessen for helsehacks med raske løsninger og skiftende trender vil påvirke mange: Matbransjen (superfoods, faste, dietter i alle retninger), helse- og velværebransjen (kosttilskudd, blodprøver, helsesjekker, medisiner), reiseliv (retreats, helsereiser), medier (innholdskonsepter, podcaster, influensere), tech (sensorer, kroppsnære gadgets), for å nevne noen. Helt sentralt er bruk og deling av data for å optimalisere og dokumentere resultater, noe som skaper muligheter for å bygge relasjoner med kunder villig til å dele personlige data med merkevarer de stoler på. Men bare hvis det gir gevinst, som for eksempel tilgang til avanserte helseanalyser, skreddersydde produkter eller eksklusiv kunnskap.
