10 INNSIKTER FOR
2023

Grønne gulerøtter

Lyst er bedre enn frykt for å få folk med på laget.
“Skrem og skam” kan skape klima-apati. Nå trenger folk gulrot mer enn pisk for å endre atferd.

Hva er nytt?

Negative budskap om klimaendringer har vært effektive, men kan slå tilbake hvis løsningene er uklare eller lite troverdige.
Apati og konflikter rundt klimaspørsmål øker, spesielt blant unge mennesker.
Det trengs motiverende tiltak og positive budskap som gir håp om at det nytter å endre livsstil og forbruksmønster.
Folk trenger å føle seg inkludert i løsningen og foretrekker motivasjon fremfor skam.
Gulrot som motivasjon er bedre enn pisk.

Hvorfor er det viktig?

Det grønne skiftet krever samarbeid fra befolkningen.
Skremmebilder og dommedagsbudskap kan føre til konflikt og apati.
Insentiver med positive signaler, knyttet til samlende tiltak som matsvinn og gjenbruk, er mer effektive for å oppnå atferdsendring.
kort oppsummert

Lyst er bedre enn frykt for å få folk med på laget.

Negative budskap om klimaendringer har vært effektive, men kan slå tilbake hvis løsningene er uklare eller lite troverdige.
Apati og konflikter rundt klimaspørsmål øker, spesielt blant unge mennesker.
Det trengs motiverende tiltak og positive budskap som gir håp om at det nytter å endre livsstil og forbruksmønster.
Folk trenger å føle seg inkludert i løsningen og foretrekker motivasjon fremfor skam.
Gulrot som motivasjon er bedre enn pisk.

Hva er nytt?

Hittil har «skrem og skam» fungert som effektivt budskap for å øke bevisstheten om virkningene av klimaendringer. Forbrukere flest har innsett at de må endre livsstil og forbruksmønster. Men negative budskap slår tilbake hvis løsningen er vanskelig å forstå eller tro på. Hvis folk føler at deres innsats er nytteløs, eller at den sosiale byrden er ujevnt fordelt, vinner apatien. For eksempel hvis det grønne skiftet gir økte levekostnader for folk med dårlig råd, mens de rike lever som før. Vi ser tegn til «strekk i laget»: Unge menneskers klima-apati øker, viser Opinions UNG-rapport, mens konfliktlinjene i samfunnet skjerpes om stridsspørsmål som plassering av vindturbiner, utbygging av kjernekraft, elektrifisering av sokkelen og kjøttproduksjon. Det folk trenger nå er ikke mer konflikt og polarisering. De trenger motiverende og samlende tiltak som gir konkrete resultater, og positive budskap som gir håp om at det nytter. Hvis folk skal endre atferd og livsstil, trenger de motivasjon til å jobbe på lag, for «alle» vil være en del av løsningen fremfor problemet. Og lyst er bedre enn skam som motivasjon. De fleste foretrekker gulrot fremfor pisk.

Hvorfor er det viktig?

Det grønne skiftet krever en befolkning som spiller på lag. Men skremmebilder og «dommedagsbudskap» skaper konflikt, polarisering og apati. Insentiver derimot, stimulerer atferdsendring gjennom positive signaler, fritt for skam. Insentivene kan gis i form av økonomiske, sosiale, emosjonelle eller praktiske belønninger. De mest effektive insentivene er de som knyttes til tiltak som virker samlende snarere enn (potensielt) polariserende. Redusert matsvinn og økt gjenbruk er eksempler på slike positive, samlende og tydelige tiltak som alle forstår og alle kan bidra til. Tiltak med tydelig positive effekter og liten grad av politisering.

Hva betyr det?

Hvis du vil stimulere til mer bærekraftig atferd hos forbrukerne bør du satse på budskap og tiltak som motiverer fremfor polariserer. Tiltak som belønner bærekraftige valg framfor å straffe det motsatte.

  • Fokusér på belønninger fremfor begrensninger, slik myndighetene gjorde med elbiler og Kiwi gjorde da de fjernet moms på frukt og grønt. Vi er egentlig ganske enkle: vi gjør mer av det vi har lyst til, får ros for…og sparer penger på.
  • Fokusér på samlende, lettfattelige og effektive «win-win-tiltak», for eksempel gjenbruk, resirkulering, energieffektivisering og reduksjon av svinn, emballasje og avfall. Ingen er i mot disse, alle forstår at de virker og hvordan man selv kan bidra.
  • Viktig: Vis at vi er på samme lag! Ikke legg byrden på forbrukerne uten at du selv bidrar slik at det koster deg noe. Hører dere hotellkjeder? Dere tjener på at vi bruker håndklær og sengetøy flere dager, men hva bidrar du med?
50%

Gulrot funker best

Halvparten av nordmenn mener at positive eksempler på klimatiltak som faktisk funker er mest motiverende for å få dem til å endre atferd. En klar favoritt (kun 13% mener det er best å spille på følelser).
36%

Skeptisk til å ofre

Litt over en av tre er villig til å endre livsstil av klimahensyn, selv om det gir ulemper for en selv. 29% ikke villig til slike endringer. For å få flere med må de motiveres med insentiver.

HR-storesøstre på TikTok

AI-verktøy snur jobbhverdagen på hodet

Her finner du mer kontekst rundt innsikten.

Presentasjon av innsikten fra webinaret i mars.

Eksempler fra Trendbasen

Sjarmerende arbeidsledig ble verdens største TikTok´er

En bøtte med kylling på hodet roer stressede kunder

AI-verktøy snur jobbhverdagen på hodet

HR-storesøstre på TikTok

Kvinner logger og lever livet etter syklus

Sparing blir spill og moro

OPINION AS
Vulkan 16
0178 OSLO
hei@opinion.no
www.opinion.no