.svg)
Inntil nylig var kanselleringskultur noe de drev med i utlandet, spesielt innen kultur og akademia. Fenoménet angikk ikke folk flest. Men nå er det annerledes: Faktisk har halvparten av befolkningen i Norge meninger de unnlater å uttrykke sosialt. Ikke fordi meningene er ekstreme men fordi de vil unngå konflikt, dårlig stemning eller at noen skal la seg krenke. De kansellerer seg selv av hensyn til andre, og for selv å unngå ubehag. Men nå er mange lei. Folk vil heller dyrke toleranse og fellesskap.
En åpenbar driver er filterboblene på sosiale medier der subjektive sannheter (og «sannheter») dyrkes. Under dette ligger at langt flere temaer enn før forstås gjennom politiske og moralske briller. Mange av holdningene, begrepene og temaene er importert fra utlandet. Innvandring, kjønnsidentitet, religion, klima og politikk er de mest følsomme. Men nå har også tidligere «ufarlige» temaer som mat, barneoppdragelse, fritidsaktiviteter og transport blitt betente, med potensiale til å skape sosialt ubehag. Vi kaller det sosiale betennelser, og de blir bare verre om de ikke lindres.
Potensialet stort for konflikter blant venner og kolleger. Toleransen for andres syn virker lav rundt betente temaer. Men virkeligheten er annerledes. Folks meninger ligger stort sett i midten, men likevel får ytterkantene mest oppmerksomhet. Vårt råd er å være på lag med de som setter pris på det samlende fremfor splittende. Mange forbrukere vil orientere seg mot aktører som står for verdier og interesser som bringer oss sammen fremfor polariserer. Folk ønsker ikke konflikt og dårlig stemning, spesielt ikke om «ubetydelige» hverdagslige temaer. Nå vil de ha fellesskap.
