Folkelig aktivisme
På norsk heter det bemektigelse eller myndiggjøring, men det føles ikke dekkende for alt som ligger i begrepet empowerment. De siste ti årene har verden sett folkebevegelser for uavhengighet og myndiggjøring av individer på bekostning av «makta». Fra den Arabiske våren i 2011 og «fargerevolusjonene» i Øst-Europa, til #metoo bevegelsen i 2017, Black Lives Matter og skolestreiker for klima i 2019: de handler alle på ulike vis om folkelig aktivisme for personlig frihet og eierskap til eget liv, kropp og identitet, og mot ulikhet. Bevegelsene organiseres via digitale fellesskap på sosiale medier som ikke eksisterte for bare få år siden. I samme periode har vi sett anti-globale, nasjonalistiske bevegelser som krever makt til de lokale på bekostning av de globale: Gule vester i Frankrike, distriktsopprør i Norge, Brexit i UK, Trump i USA og Victor Orban i Ungarn. Felles for alle er kampen for individuell og nasjonal autonomi. Vi går inn i en tid med økende friksjon mellom lokalt og globalt, sentralt og perifert, stat og individ, forbruker og merkevare. En tid som også vil skape muligheter for forbrukere som styrker sin posisjon, og utfordringer for merkevarer som ikke henger med.
Digitale plattformer for deling og innflytelse
Maktbalansen endres ikke bare på politisk og samfunnsmessig nivå. Internett, delingsøkonomien og sosiale medier gir små aktører mulighet til å hevde seg i konkurransen mot de store, globale. Facebook ble større enn BBC. Airbnb ble større enn hotellkjedene. Kygo ble verdensstjerne uten plateselskap. Etablerte medier utfordres av influencere med et gjennomslag i sine målgrupper som tradisjonelle medier bare kan drømme om. Kreative startups har tilgang til globale markedsplasser. Styrken og kreativiteten i de mange små felleskap skaper muligheter vi antagelig bare har sett starten på.
Mer makt til forbrukerne
Til tross for at kjeder og merkevarer fortsatt nyter stor makt, tror vi utviklingen går i retning mer forbrukermakt. Nye aktører utfordrer kjedemakta ved å hoppe over forhandlerleddet og selge direkte til forbruker via nett. Forbrukerne organiserer seg i ad-hoc kjøpssammenslutninger for å forhandle kollektivt om pris. Samtidig krever forbrukerne eierskap til egne kommersielt verdifulle persondata. Merkevarer søker nye veier til kundene ved å kommunisere via influencers , samtidig som de skaper egne kanaler i et forsøk på å beholde kontroll. Vi får en ny, uavklart dynamikk mellom forbrukere og merkevarer, folk og myndigheter.
Forbrukermakt og aktivisme er empowerment
Sosiale Det handler om å utfordre etablerte maktstrukturer: Likestilling, sosiale kampsaker, kamp for demokrati, ytringsfrihet og lokalt selvstyre. Anti-globalisering og anti-sentralisering. Forbrukerne mikser aktivisme og kommersialisme, forbruk og motstand. For merkevarer er det ikke alltid nok å spille på lag, man må også velge hvilket lag. organiserer folk politisk, sosialt og kommersielt. Forbrukere kan handle samlet, borgere oppnå innflytelse. Fremtiden tilhører de mange små.
Samarbeid er empowerment
Sosiale medier egner seg til å organisere folk politisk, sosialt og kommersielt. Forbrukere finner sammen og for å gjøre gode deals, påvirke makthavere, protestere mot etiske overtramp og skape nye forretningsmodeller. Fremtiden tilhører de mange små. Men også merkevarene som utnytter muligheten til å skape egne digitale fellesskap.
Sosiale fellesskap er empowerment
Folk søker mot digitale og fysiske communities med andre som deler samme interesser, verdier eller identitet. Communities som er uavhengig av hverandre, men finnes overalt: Uteliv, boliger og arbeidsliv. Fritidsinteresser og sosiale kampsaker. Enkeltpersoner kan få stort gjennomslag i kraft av sine egne communities av følgere. Ser vi allmenningens død eller gjenfødelse?
