Flere reflekterte valg
Er det miljøvennlig? Er det sunt? Er det inkluderende? Bruker barna for mye tid foran skjermen? Gjør tingene mine meg lykkelig? Vi reflekterer bevisst over flere forbruksvalg enn før. Refleksjonene formes av våre egne verdier (indrestyrt) og av omgivelsenes forventninger til oss (ytrestyrt). Vi ser tre drivere for endringen: Individualiseringen som gir hver enkelt ansvar for egen lykke, i overbevisning om at vi selv kan påvirke den. Dernest økende oppmerksomhet om etiske og moralske spørsmål som følge av høyere utdanningsnivå, økende sosiale forskjeller og globaliseringens dilemmaer. Til slutt fremveksten av sosiale medier som arena for å fremvise vår moral og våre gode liv til (hver)andre. Og der ligger den kanskje største endringen: Stadig flere av hverdagens handlinger og meninger stilles under en moralsk og moraliserende lupe. Av oss selv og av andre.
Det var enklere før
Alt var ikke bedre før, men noe var kanskje enklere: For eksempel shopping. Tidligere var pris, kvalitet og tilgjengelighet avgjørende for hva og hvor vi handlet. Vi brukte produkter og merkevarer til å fortelle hvor kule vi var. Men de sa lite om hvorvidt vi var et godt eller dårlig menneske. Produkter og handleopplevelser påførte oss verken skam, stress eller psykisk lidelse. I dag er ikke shopping bare shopping lenger. Bevisste kunder tar langt fler hensyn foran hyllene i sannhetens øyeblikk. Noen hensyn er nødvendige, som helse, etikk og bærekraft. Andre, som sosialt press og perfeksjonisme, er mindre nyttige men forsterkes likevel gjennom sosiale medier.
Jakten på balansen
Økende bevissthet handler også om noe dypere. Forbrukernes savn etter et liv i balanse med tilstedeværelse i øyeblikket og meningsfulle sosiale relasjoner. Utviklingen drives frem av bekymring for verdens tilstand, usikkerhet om hvorvidt vi prioriterer ting som gjør oss lykkelige, og ønsket om å ta tilbake kontrollen over hverdagen og «lykkebalansen». Stadig fler reflekterer etisk og moralsk rundt eget forbruk. Sosiale medier bidrar til sosialt press om å handle bevisst. For frem mot 2030 vil handling, ikke refleksjon, belønnes. 8 av 10 nordmenn er villig til å endre livsstil av hensyn til klima og bærekraft. 7 av 10 vil ha et enklere liv med færre eiendeler. Lett å si, vanskelig å gjøre. Forbrukerne forventer hjelp av bevisste myndigheter, merkevarer og selskaper, uten å ofre for mye selv. Din jobb blir å gjøre forbruk til en del av løsningen, ikke problemet.
Bærekraft er bevissthet
Halvparten av befolkningen sier de tar hensyn til bærekraft når de handler. Men mange er forvirret, og uttrykker usikkerhet om hva som er riktig og galt, hva som virker eller ikke. De forventer hjelp fra myndigheter og merkevarer. Gjør det enklere å gjenvinne, resirkulere, redusere svinn, reparere og ombruke. Men skyv ikke alt ansvar over på forbrukerne. De forventer nemlig at også du selv gjør en innsats som koster.
Balanse er bevissthet
7 av 10 ønsker seg enklere liv med færre eiendeler. Målet er et lykkeligere liv og bedre verden i psykologisk og økologisk balanse. Tilstedeværelse, mental helse, og tid til det (og de) som betyr mest. De ti neste årene vil preges av mindre overflod, rot og uorden. I bokstavelig og overført betydning: Fyll butikken med gode verdier, rydd mellom hyllene og skap en atmosfære av ro, balanse, orden og fokus.
Sosial bærekraft er bevissthet
Forbrukerne forventer at myndigheter og merkevarer er minst like bevisste som dem selv. Kall det samfunnsansvar, ESG eller hva du vil. Consumer Stories viser at _sosiale hjertesaker_ er folkets hjertesaker: Psykisk helse, sosial inkludering, utjevning av forskjeller og kamp mot diskriminering engasjerer nordmenn sterkt. Faktisk mer enn klima og miljø, som får mye (fortjent) oppmerksomhet. Virksomheter som engasjerer seg i kundenes sosiale hjertesaker skårer høyt på omdømmemålinger.
