Demokratiseringen av digitale verktøy vil endre livene våre mer enn vi ennå har erkjent. For det meste til det bedre. Digitale plattformer og sosiale medier skaper nye samhandlingsformer og nye forretningsmodeller. Nye måter å realisere idéer, skape verdier og dele ressurser til beste for oss selv og fellesskapet vokser frem. Biler, leiligheter, mat og kompetanse kan leies eller deles via en app. Brukte møbler og hjemmelaget musikk kan selges på globale markedsplasser. En talentfull tenåring kan nå et globalt marked hjemmefra. I sosiale medier kan folk organisere seg for å si fra om urettferdighet, ytre sin misnøye, eller skape idéer til nye produkter.
De nye digitale fellesskapene forskyver makt fra organisasjoner og merkevarer, over til forbrukerne. Mediemakt dreies fra etablerte kanaler til nye, personlige medieplattformer. En YouTuber kan ha oppnå større gjennomslag enn kostbare reklamekampanjer. De personlige mediekanalene lykkes med alle merkevarers drøm: Å bygge nære fellesskap med sine fans. At folk identifiserer seg med folk, ikke merkevarer, er ikke nytt. Det nye er de globalt skalerbare plattformene som lar alle skape produkter og finne sammen i fellesskap. I arbeidslivet vil digitale plattformer og en globalisert økonomi stimulere til fellesskap av frilansere og kreative. I forbrukermarkedet vil folk søke sammen med andre med samme interesser for å styrke egen kundemakt. I våre sosiale liv vil nye bofellesskap bygget på deling og sosialt samvær vokse frem. Digitaliseringen er det som muliggjør utviklingen, men de nye digitale, kreative og sosiale fellesskapene drives frem av en generasjon unge med sterk «gjør-det-selv»-innstilling. Kreativitet og problemløsning i sosiale felleskap blir en sentral driver på de fleste av livets områder fremover.
Vi er på vei mot en kreativ gullalder. Unge med do-it-yourself attitude har kompetansen og verktøyene til å skape nye produkter og kreative uttrykk. De har ubegrenset tilgang til globale, digitale markedsplasser, og til publikum via sosiale medier. Med uredd «hackermentalitet» og kreative verktøy vil neste generasjon igjen sette fart på forbrukerdrevet innovasjon, utenfor de store selskapene. Stadig fler satser på å tjene penger eller anerkjennelse gjennom egen kreativitet.
De store sosiale nettverkene blir mer kommersielle, regulerte, konfliktfylte eller upersonlige. Private sosiale nettverk føles friere, tryggere og mer intime. De gir bedre kontroll med hvilke mennesker og kommersielle aktører man slipper innpå seg. Vi får intime sosiale medier sentrert rundt en indre krets eller en interesse, der meningsfulle relasjoner med de nærmeste - familien, bandet, studievennene eller meningsfeller - dyrkes. Og utvalgte merkevarer. Invit
Folk identifiserer seg med mennesker, ikke merkevarer. Flere mediekanaler vil bygges rundt personligheter (influensere og mikroinfluensere) og deres tillitsbaserte fellesskap av følgere. Noen med globalt nedslag, andre i smale nisjer. En Instagram-fotograf med global fanskare. En PT som bygger treningsklubb på YouTube. Personlige medier og content marketing vil kunne utfordre tradisjonelle kanaler. Flere virksomheter vil bruke influencernes «teknikker» for å bygge personlige brands og få økt
I tiden fremover vil flere søke mot nye, sosiale boformer. Driverne er flere: økende bolig-priser, mer ensomhet, aksept for delingstjenester og ny teknologi for både bolig, samhandling og fjernarbeid. Mange vil være interesserte: Unge som spleiser for å komme seg inn på markedet, barnefamilier som ønsker fellesskap og et trygt miljø for barna, og seniorer som vil bo sosialt for å unngå ensomhet. Nye boligkonsepter, tjenester, innredning og finansierings-løsninger vil springe frem.
Hashtaggene #CareerTok og #CareerAdvice har flere milliarder visninger på TikTok. For Generasjon Z har det sosiale mediet blitt en viktig kilde til karrieretips. TikTok kryr av HR-storesøstre som gir tips og råd om CV-bygging, jobbintervju, hvordan stille krav, hvordan jobbe smart og hvordan unngå stress og utbrenthet. @rawanog jobber i Meta (Facebook) og deler fra livet på innsiden av tech-giganten. @erinMcGoff henvender seg til de som ønsker seg jobb i mediebransjen. @workwellwithkate kaller seg «business big sister» og tjener gode penger på å dele alt fra sine største karrierefeil til gode morgenrutiner med unge lovende på TikTok. Det var også på TikTok det mye omtalte begrepet Quiet Quitting ble unnfanget, via den selvutnevnte karriere-coachen Brian Creely.
Sparing og investering har blitt en egen sjanger for innhold på sosiale medier. Humor og relaterbarhet er viktige faktorer for at mange nå lykkes med å nå unge med et tema de bare for få år siden syntes var kjedelig og irrelevant. Vi finner store og små aktører, som for en gangs skyld stiller på like fot: DNBs Instagramprofil @dnbung har over 31k følgere. Profilens hovedperson Connie spiller på humor, selvironi og sine egne feil når hun formidler hvordan unge kan ta bedre økonomiske valg. Det skaper bånd med følgerne som kan identifisere seg med hennes tabber og mangel på kunnskap, men også med hennes reise til en mer økonomisk smart hverdag. TikTok er selve ground zero for de nye finfluencers. Der finner du blant mange andre @investermednina (15k+ følgere) som deler spare- og investeringstips som regelmessig får mer enn en halv million visninger på de mest populære videoene.
Fotballspillet FIFA er blant tidenes største med 325 millioner solgte spill siden 1993. Men årets utgave, FIFA 23, markerer en ny æra: samarbeidet mellom fotballforbundet FIFA og spillprodusenten Electronic Arts opphører. FIFA får 1,5 milliarder kroner årlig for utlån av navnet, men tror de kan tjene mer på samarbeid med andre. Saken illustrerer en ideologisk konflikt i gaming Spillet mistet fans da de innførte muligheten til å kjøpe seg bedre spillere med in-game purchases. En «motstandsbevegelse» tok form blant spillerne: fair-to-play. Det nye spillet Ultimate Football League fra Strikerz lover fair-to-play spillopplevelse hvor skills trumfer cash. Har kommersialiseringen av spillopplevelsen gått for langt?
Sosiale medier-landskapet er i endring. Instagram ville endre sin plattform for å konkurrere med (og kopiere) den voksende kinesiske videodelingstjenesten TikTok. Endringern prioriterte reels (videostories) og reklame fremfor den typen bilder og «blogg-innlegg» som sikret influensere millioninntekter. SoMe-kjendiser som the Kardashians med flere hundre millioner følgere, og mange store norske influensere, protesterte for å beholde tjenesten som den var, fremfor å kopiere TikTok. Også vanlige brukere reagerte. Etter en uke gav Instagram etter og lovet å pause endringene. Trenden er likevel tydelig: «alle» går i retning korte, underholdende videostories som strømmer foran oss og forsvinner like raskt. Samtidig skapes rom for en (ny?) plattform for influensere, merkevarer og vanlige brukeres behov for å dele og bygge konsistente merkevarer.
Med mål om å gjøre moteindustrien mer sirkulær har LOOP Digital Wardrobe lansert en app som lar venner dele klær. Ved å laste opp bilde av klærne sine kan man utforske hverandres feed (les: klesskap), og sende forespørsler om bytte eller låne. Man kan også lage ønskeliste, man kan se hva venner låner eller ønske å låne. Slik kan man gå sammen for å lage egne, bytte- og lånenettverk av venner man kjenner og stoler på og kanskje deler smak med.
I mai 2022 lanserte Snap en brukervennlig drone laget for ett formål: Gjøre det enkelt å ta selfies i form av bilder eller korte filmsnutter. Snapchat vil bli et selskap som menneskeliggjør og tilgjengeliggjør ny kamera- og delingsteknologi. Deres kamerabrille Spectacles ble ingen suksess for noen år siden, men nå har teknologien kommet lenger. Pixi er et flygende mobilkamera som letter fra brukerens hånd. Dronen krever ingen styring, men har fire forhåndsdefinerte flygemønstre for selfie-filming. Prisen ligger rundt 2500 ved lansering og målgruppen er (unge) «folk flest» som vil ha enkle dronevideoer av seg selv og venner på reise, på trening, fest og…ja du skjønner. Vi kan forvente flere hardware-løsninger som senker terskelen for bruk.
Boomtowns er amerikanernes begrep for en by i sterk vekst, spesielt i det gamle vesten. Utbredelsen av hjemmekontor, frilansjobbing og digitale arbeidsformer har skapt et nytt begrep: «Zoomtowns» (etter nettmøtetjenesten Zoom) er byer, ofte i USAs vest/midt-vest, er de nye digitale arbeidernes favorittbyer. Innflytterne lokkes av natur, lave boligpriser, trygge omgivelser og god plass. Men de driver også prisene opp. Bozeman, Montana og Ketchum, Idaho er eksempler på hvordan nye arbeidsformer kan endre demografi og økonomi i distriktene…på godt og vondt.
Tidligere toppblogger Emilie Nereng har gjort comeback i Instagram-matfeeden og som podcastvert. @emilienutrition har fokus på sunn mat og bærekraftig livsstil og treffer unge (kvinnelige) helse- og matbevisste. Hun er opptatt av matsvinn og er eksempel på en kanal med større påvirkning enn de fleste kampanjer.
