Liminalitet beskriver en tilstand med fravær av normalitet. I 2021 var denne trendhistorien en midlertidig beskrivelse av covid-pandemiens virkning på norske forbrukere. Skapt av utrygghet, uforutsigbarhet og tilpasningsevne som vi håpet ville miste relevans etter pandemien. Men nei: Vi fikk økende priser, stigende renter, krig i Ukraina og en global pandemi som fortsatt skaper forsyningsproblemer verden over. Savnet etter normalitet erstattes av en erkjennelse av at ting kanskje ikke blir som før. Liminalitet er en mellomtilstand mellom det som var og det ukjente som kommer. En overgangsfase hvor kjente vaner og ritualer opphører mens nye formes.
Bekymring og usikkerhet vil påvirke forbrukernes atferd og livsstil fremover. Pandemien utløste nordmennns imponerende omstillingsevne. Hverdager ble snudd på hodet for mange privatpersoner og bedrifter. Hjemmet fikk nye funksjoner: kontor, treningssenter, restaurant og skole. Nordmenns legendariske oppussingsinteresse blomstret mens vi bygget rede i de tusen hjem for å beskytte oss. I usikre tider søker folk det motsatte: Kontroll, fellesskap og de nære ting. Nye vaner og ritualer etableres for å sikre forutsigbarhet. Det kjente fremfor det ukjente. Hjemme fremfor borte. Det konkrete her og nå fremfor planer langt frem.
Konsekvensen av sosial distansering, krig og uro for folks mentale helse er fortsatt ukjent, men flere opplever angst, ensomhet og stress. Vi forventer økt etterspørsel etter verktøy, tjenester og teknikker for å mental mestrIng. Mange vil sette liv og forbruk litt på pause i håp om snarlig normalisering. Men ikke uten positive gevinster og ønskede endringer: Vi ser nye muligheter for å styrke bærekraft og fremme en mer balansert livsstil. Liminaltilstanden skaper muligheter for produkter og tjenester som gjør hverdagen rimeligere, tryggere, varmere og sunnere.
Plutselig måtte hjemmet vårt fylle langt flere funksjoner. Det ble kontor, skole, treningssenter, kino, konsertlokale, restaurant og mer til. Pragmatiske løsninger og midlertidige tilpasninger preget mange norske hjem. Men etter hvert kommer behovet for mer permanente og fleksible løsninger for livet hjemmet. Flere vil jobbe hjemmefra også i det videre. Adskilte soner, fleksible rom og multifunksjonelle møbler blir en del av fremtidens bolig, også etter korona.
Koronapandemien henviste oss til sofaen mens konserter, restauranter og Syden-fly ble kansellert. I mangel av alternativer investerte mange tid og penger hjemme. Og likte det. Etter to år har de nye vanene satt seg og mange gamle er glemt. Det vil ta tid å lokke folk ut igjen. Noen er ute av trening når de skal gjenoppta sosial omgang. Noen vil unngå folkemengder. Andre har gitt opp å planlegge frem i tid. Så fikk vi prisstigninger og krig i Europa med ny usikkerhet. Det blir gode tider for hjemmekos, men treg restart for kulturliv, reiseliv og (den voksne delen av) utelivet.
Både prisene og usikkerheten stiger. Forbrukernes tillit til økonomien faller. Handelsnæringen har dratt nytte av rekordsalg under pandemien. Men det vokser ikke inn i himmelen. Nå trykker forbrukerne på pauseknappen. Handel og netthandel flater ut. Gode priser, kvalitet og essens blir viktigere. Men nordmenn har fortsatt god råd. De vil ikke bare handle billigere, de vil også handle bedre.
Den spesielle koronatiden bringer spesielle utfordringer for mange: mer tid hjemme, mer tid til ettertanke, selv-refleksjon og revurdering av hvor man står og hvem man er. Men også mer ensomhet, nedstemthet, apati og i verste fall depresjon. Stadige opp-og nedturer og stor usikkerhet preger mange. Etablering av nye rutiner og ritualer blir en måte å håndtere det hele for mange. Rutiner som fyller tiden med meningsfullt eller underholdende innhold. Og ritualer som gir bedre mental helse og balanse.
Den løpende kampanjen «Shoppestopp» oppfordrer folk til å slutte å shoppe (mye). Bak kampanjen står miljøorganisasjonene Fremtiden i Våre Hender og Natur og Ungdom og brukthandelsappen Tise. Et budskap som klinger godt i disse dager med pris- og renteøkninger. Men ofte er det vanskelig å vite om de gir resultater. Nevnte kampanje forsøker derimot å tallfeste antall «deltagere» (7336 per høst 2022), antall år shoppestopp de tilsammen står for (3133), og hvor mange CO2-ekvivalenter de har spart (1013). Summene er ikke voldsomme og tallene er sikkert ikke helt presise, men la det likevel illustrere et poeng vi mener blir stadig viktigere for alle bærekraftstiltak fremover; forbrukerne — og i mange tilfeller myndighetene — vil kreve at resultatene kan dokumenteres. Ut med greenwashing, inn med ansvarliggjøring.
Under pandemien ble verden gal etter nye varianter av racketspill egnet til fysisk aktivitet i lokalmiljøet, med forsvarlig smitteavstand mellom spillere og lav økonomisk og fysisk terskel for deltagelse. I Norge har det litt mer krevende padel tatt av, men verdens raskest voksende heter pickleball. Den har eksistert «under radaren» i USA i 50 år, primært som lavterskelaktivitet for aktive pensjonister. Små racketer, en ball med hull og et lavt nett utgjør utstyret. Banen tilsvarer en kvart tennisbane og kan spilles ute i gata eller gårdsplassen eller inne, ofte i lag med 2 mot 2. Reglene er enkle og man slipper å bevege seg langt. Pandemien satt fart på utbredelsen av slike utpreget demokratiske og inkluderende aktiviteter for folk i alle aldre, former og kunnskapsnivå.
Kulturlivet, utelivet og reiselivet opplever ikke samme pågang som før pandemien. Til tross for lange køer og mange reiselystne i den første «normale» sommerferien på tre år, har mange grodd fast hjemme i hverdagen. Etter gjenåpningen våren 2022 ville mange ut og spise, reise, oppleve og samles. Men entusiasmen varte ikke. Færre besøker kultur- og underholdningsarrangementer enn før pandemien. Færre reiser kollektivt. Færre reiser på jobb. Færre bruker utelivet og reiselivet. Mye tyder på at nordmenn har fått nye, hjemmekjære vaner som tar tid å endre.
Det amerikanske selskapet Bumblebee Spaces lanserte i 2018 motoriserte moduler som benytter den ubrukte plassen oppunder taket til ekstra lagringsplass. Ved bruk av en app kan man heve og senke ting som oppbevaringsbokser, skap, bord og til og med (gjeste)senger etter behov. De har til og med en løsning for automatisk indeksering av alt som lagres.
Airbnb lanserte i 2019 et konsept for å teste et nytt modulbasert boligkonsept som gjør det mulig å endre og tilpasse romplaner, funksjoner og til og med takkonstruksjoner. Hensikten er å skape boliger egnet for deling og utleie til folk med ulike behov, men teknologien kan etterhvert også være aktuell for boligbyggere som ønsker å lage mer fleksible hjem.
Selskapet Ori lager robotiserte interiør-løsninger, og har nylig lansert et fleksibelt walk-in closet som kan utvides og fjernes etter behov. Når det ikke benyttes kan plass spares ved at skapet komprimeres. Alt styres via en app eller stemmestyring. Løsningen kan også inneholde en tv eller skrivebord f.eks for et fleksibelt on-demand hjemmekontor. Pris ca 30.000.
Kanadiske Bonestructure har utviklet en patentert byggeteknikk som de lover gir økt fleksibilitet, raskere byggetid og lavere kostnader, i tillegg til fordeler knyttet til bærekraft og integrasjon av smart teknologi. Boliger kan bygges i alle slags terreng, og metoden gir mulighet for at romplaner og vegger kan endres og flyttes dersom beboernes behov endres med tiden.
Flyinteriørfirmaet Aviointeriors er blant flere som har utviklet konsepter for fysisk skjerming av flypassasjerer mot smitte. Deres løsning er en plexiglassvegg som kan installeres mellom dagens flyseter for å forhindre spredning av luftbåren smitte. Andre selskaper utvikler UV-lys som dreper virus i lufta, til bruk på fly, kollektivtransport og andre steder der mange mennesker samles i trange rom.
