Måltider og andre enkle rutiner gir struktur i hverdagen. Men nå føler mange at hverdagen er uforutsigbar, strukturen flyter, kontrollen glipper og balansen forrykkes. Avvik og forandring er normalen. Desto viktigere blir de faste stolpene i livet og gjennom året. Tradisjonene og ritualene som gir følelse av stabilitet og tilhørighet. Det kjente føles godt. Gamle tradisjoner gir kontinuitet, nye ritualer fyller udekkede behov. Jul, påske og 17. mai er dypt forankret i norsk kultur og binder generasjonene sammen gjennom vaner og merkevarer. Samtidig etablerer vi stadig nye tradisjoner og sosiale (kommersielle) ritualer: Babyshowers, Valentinsdag, Pride, Black Friday, Movember og Hvit januar. Og tross alle sosiale medier, valgmuligheter og kulturelle endringer: Sjelden har unge vært like ivrige etter å feire tradisjoner og dyrke ritualer som nå.
I urolige tider søker vi tilhørighet i fellesskap og stabilitet i ritualenes gjentagende forutsigbarhet. Samtidig bidrar globalisering, kulturell utveksling og sosiale medier til at vi adopterer nye tradisjoner fra andre kulturer, sammen med merkevarene, produktene og de sosiale opplevelsene som hører til. I tillegg bidrar tidens konservative dreining med idealer om å holde på formene, hedre tradisjonene og hylle tilhørigheten.
I en urolig verden trenger vi stabilitet og forutsigbarhet, til og med litt nostalgi. Gjennom gamle og nye ritualer skaper vi bånd til hverandre. Og til produktene og merkevarene som hører til. En inngang til å bygge dypere relasjoner med forbrukerne ved å bli en del av deres (gamle og nye) tradisjoner og fellesskap. Sosiale medier er platformen hvor folk deler feiringer og ritualer. Småbarnsfamilier og kvinner er spesielt aktive, noe som reflekterer ritualenes sosiale betydning, og ønsket om å videreføre tradisjoner til neste generasjon. Merkevarer kan bygge top-of-mind posisjon, lojalitet og forutsigbart salg ved å knytte seg til årets stadig flere forbruksritualer. De som evner å både hedre det tradisjonelle og omfavne det nye vil stå sterkt.
Måltider og andre enkle rutiner gir struktur i hverdagen. Men nå føler mange at hverdagen er uforutsigbar, strukturen flyter, kontrollen glipper og balansen forrykkes. Avvik og forandring er normalen. Desto viktigere blir de faste stolpene i livet og gjennom året. Tradisjonene og ritualene som gir følelse av stabilitet og tilhørighet. Det kjente føles godt. Gamle tradisjoner gir kontinuitet, nye ritualer fyller udekkede behov. Jul, påske og 17. mai er dypt forankret i norsk kultur og binder generasjonene sammen gjennom vaner og merkevarer. Samtidig etablerer vi stadig nye tradisjoner og sosiale (kommersielle) ritualer: Babyshowers, Valentinsdag, Pride, Black Friday, Movember og Hvit januar. Og tross alle sosiale medier, valgmuligheter og kulturelle endringer: Sjelden har unge vært like ivrige etter å feire tradisjoner og dyrke ritualer som nå.
I urolige tider søker vi tilhørighet i fellesskap og stabilitet i ritualenes gjentagende forutsigbarhet. Samtidig bidrar globalisering, kulturell utveksling og sosiale medier til at vi adopterer nye tradisjoner fra andre kulturer, sammen med merkevarene, produktene og de sosiale opplevelsene som hører til. I tillegg bidrar tidens konservative dreining med idealer om å holde på formene, hedre tradisjonene og hylle tilhørigheten.
I en urolig verden trenger vi stabilitet og forutsigbarhet, til og med litt nostalgi. Gjennom gamle og nye ritualer skaper vi bånd til hverandre. Og til produktene og merkevarene som hører til. En inngang til å bygge dypere relasjoner med forbrukerne ved å bli en del av deres (gamle og nye) tradisjoner og fellesskap. Sosiale medier er platformen hvor folk deler feiringer og ritualer. Småbarnsfamilier og kvinner er spesielt aktive, noe som reflekterer ritualenes sosiale betydning, og ønsket om å videreføre tradisjoner til neste generasjon. Merkevarer kan bygge top-of-mind posisjon, lojalitet og forutsigbart salg ved å knytte seg til årets stadig flere forbruksritualer. De som evner å både hedre det tradisjonelle og omfavne det nye vil stå sterkt.
