.svg)
Visste du at 95% av «lykkehormonet» serotonin, sentralt i regulering av søvn og apetitt, produseres i tarmen, ikke hjernen? Magehelse er på moten. Våre trendanalyser i Consumer Stories og Spisetrender-prosjektene har gjennom flere år pekt på økende interesse for fermentering og probiotisk mat og drikke. Samtidig er glutenfritt kosthold adoptert av stadig flere, også av mange uten påvist intoleranse. Vi har fått bøker med festlige titler som «Sjarmen med tarmen» (solgt 70.000 i Norge), «Sunn tarm, klart hode», «Tarmens medisin» og «Kål». Folk håper å oppnå bedre magehelse og færre betennelser i kroppen. Noen tror på forebyggende effekt mot sykdommer som Alzheimer. Samtidig påvirkes bakteriefloraen negativt av mange moderne fenoméner som forurensning, sprøytemidler og overdrevent hygienefokus. Nå dokumenterer nyere forskning tettere kobling mellom mage og hjerne - mellom magehelse og psykisk helse - enn vi har vært klar over. Angst og frykt beskrevet som «klump i magen» er ikke bare et abstrakt begrep, men beskriver en konkret og fysiologisk reaksjon i kroppen. Magen er viktig for både fysisk og psykisk helse. Ny kunnskap har potensiale til å endre hvordan vi lever.
For de fleste er helse mer enn fravær av sykdom: det handler om balanse. Det viser analyser i våre Spisetrender-studier. Folk har et mer helhetlig syn på god helse enn tidligere. Men forholdet til helse er i endring på flere måter: Fra å ta grep når problem oppstår, til å forebygge. Fra allment til individuelt. Og spesielt for mental helse: fra diffust og psykologisk til konkret og fysiologisk. De fleste har tro på at de selv kan påvirke egen helse. Og vi er mindre villig til å akseptere «livets gang» med aldring og svekkelse.
Endringene gir gode tider for de som tilbyr (mer eller mindre vitenskapelig funderte) løsninger. Først og fremst mat, drikke og kosttilskudd basert på fermentering, med probiotiske egenskaper. Og kurs, kunnskap og innhold om temaet. Spesialtilpassetmat kan bli standard både på restauranter, i kantinen og på matleveringstjenester. Men mat- og kostholdsbransjene er ikke de eneste som påvirkes. Vi tror arbeidslivet og helsevesenet vil benytte kunnskapen til å fremme helse, senke sykefravær og, kanskje, øke kognitiv prestasjonsevne og bidra til mental velvære.
Visste du at 95% av «lykkehormonet» serotonin, sentralt i regulering av søvn og apetitt, produseres i tarmen, ikke hjernen? Magehelse er på moten. Våre trendanalyser i Consumer Stories og Spisetrender-prosjektene har gjennom flere år pekt på økende interesse for fermentering og probiotisk mat og drikke. Samtidig er glutenfritt kosthold adoptert av stadig flere, også av mange uten påvist intoleranse. Vi har fått bøker med festlige titler som «Sjarmen med tarmen» (solgt 70.000 i Norge), «Sunn tarm, klart hode», «Tarmens medisin» og «Kål». Folk håper å oppnå bedre magehelse og færre betennelser i kroppen. Noen tror på forebyggende effekt mot sykdommer som Alzheimer. Samtidig påvirkes bakteriefloraen negativt av mange moderne fenoméner som forurensning, sprøytemidler og overdrevent hygienefokus. Nå dokumenterer nyere forskning tettere kobling mellom mage og hjerne - mellom magehelse og psykisk helse - enn vi har vært klar over. Angst og frykt beskrevet som «klump i magen» er ikke bare et abstrakt begrep, men beskriver en konkret og fysiologisk reaksjon i kroppen. Magen er viktig for både fysisk og psykisk helse. Ny kunnskap har potensiale til å endre hvordan vi lever.
For de fleste er helse mer enn fravær av sykdom: det handler om balanse. Det viser analyser i våre Spisetrender-studier. Folk har et mer helhetlig syn på god helse enn tidligere. Men forholdet til helse er i endring på flere måter: Fra å ta grep når problem oppstår, til å forebygge. Fra allment til individuelt. Og spesielt for mental helse: fra diffust og psykologisk til konkret og fysiologisk. De fleste har tro på at de selv kan påvirke egen helse. Og vi er mindre villig til å akseptere «livets gang» med aldring og svekkelse.
Endringene gir gode tider for de som tilbyr (mer eller mindre vitenskapelig funderte) løsninger. Først og fremst mat, drikke og kosttilskudd basert på fermentering, med probiotiske egenskaper. Og kurs, kunnskap og innhold om temaet. Spesialtilpassetmat kan bli standard både på restauranter, i kantinen og på matleveringstjenester. Men mat- og kostholdsbransjene er ikke de eneste som påvirkes. Vi tror arbeidslivet og helsevesenet vil benytte kunnskapen til å fremme helse, senke sykefravær og, kanskje, øke kognitiv prestasjonsevne og bidra til mental velvære.
