.svg)
Det har lenge vært slik at «alle» vil bidra til mer gjenbruk og mindre svinn. Men det tar lenger til å endre handlinger enn å endre holdninger. Nå ser det ut til å skje noe: Matsvinnet minker. Bruktsalg og gjenbruk av klær øker. Vanlige folk adopterer gjenbruksatferd vi tidligere forbandt med Løkka-hipstere, miljøidealister og nøysomme pensjonister. Det handler om både smak, verdier og - som alltid - økonomi.
Prisene og rentene stiger og mange må stramme inn pengrbruken. Stadig flere er bevisst på bærekraft. Dessuten endrer smaken seg: vintage og autentisk kvalitet er på moten. Luksus og bruk-og-kast er ute. Overflod føles feil i klesskapet, på matbordet og i ens eget etiske og moralske regnskap. Flere velger å leie fremfor eie, spesielt yngre og byfolk. Matkjedene og husholdningene kaster mindre mat, og produsentene blir flinkere med emballasje og holdbarhet. Flere kjøper og selger brukt (forsendelser av kjøp og salg fra finn.no utgjør nå større trafikk i Postens nettverk enn brevpost). Delingsøkonomien og digitale markedsplasser har gjort gjenbruk tilgjengelig. Og kult.
Forbrukerne forventer at alle virksomheter tilbyr løsninger. For eksempel reparasjon, resirkulering og innbytte. Leie-, bytte- og låneordninger vil organiseres lokalt og digitalt. Flere vil prioritere varig kvalitet og måteholden ressursbruk. Men ikke for enhver pris, folk flest er ikke idealister. De vil ha produkter med kvalitet, også når de gjenbrukes. Noen må ta jobben med å kvalitetssikre. Til gjengjeld blir det aktuelt for stadig fler. Driverne for gjenbruk går fra skam til lyst.
Det har lenge vært slik at «alle» vil bidra til mer gjenbruk og mindre svinn. Men det tar lenger til å endre handlinger enn å endre holdninger. Nå ser det ut til å skje noe: Matsvinnet minker. Bruktsalg og gjenbruk av klær øker. Vanlige folk adopterer gjenbruksatferd vi tidligere forbandt med Løkka-hipstere, miljøidealister og nøysomme pensjonister. Det handler om både smak, verdier og - som alltid - økonomi.
Prisene og rentene stiger og mange må stramme inn pengrbruken. Stadig flere er bevisst på bærekraft. Dessuten endrer smaken seg: vintage og autentisk kvalitet er på moten. Luksus og bruk-og-kast er ute. Overflod føles feil i klesskapet, på matbordet og i ens eget etiske og moralske regnskap. Flere velger å leie fremfor eie, spesielt yngre og byfolk. Matkjedene og husholdningene kaster mindre mat, og produsentene blir flinkere med emballasje og holdbarhet. Flere kjøper og selger brukt (forsendelser av kjøp og salg fra finn.no utgjør nå større trafikk i Postens nettverk enn brevpost). Delingsøkonomien og digitale markedsplasser har gjort gjenbruk tilgjengelig. Og kult.
Forbrukerne forventer at alle virksomheter tilbyr løsninger. For eksempel reparasjon, resirkulering og innbytte. Leie-, bytte- og låneordninger vil organiseres lokalt og digitalt. Flere vil prioritere varig kvalitet og måteholden ressursbruk. Men ikke for enhver pris, folk flest er ikke idealister. De vil ha produkter med kvalitet, også når de gjenbrukes. Noen må ta jobben med å kvalitetssikre. Til gjengjeld blir det aktuelt for stadig fler. Driverne for gjenbruk går fra skam til lyst.
