.png)
Kun 2% av befolkningen bryr seg ikke om noen av de 27 hjertesakene vi måler. Men folks engasjement er spredt tynt. Vi klarer ikke peke ut én felles sak som treffer "alle" i hjertet. Kun to enkeltsaker treffer mer enn 1 av 3 nordmenn, men i sum treffer de sosiale hjertesakene folk flest.
Vi finner polarisering langs flere dimensjoner: kjønn, by/land og grunnleggende (politiske) verdier. Selv om enkelte av de sosiale hjertesakene splitter folk, og andre er mer personlige enn allmenne (psykisk helse), er denne gruppen hjertesaker det nærmeste vi kommer et felles tema for nordmenns engasjement.
Topplisten med hjertesaker preges av de vi kaller sosiale hjertesaker: Fellesnevneren er psykisk helse, inkludering, like rettigheter og utjevning av forskjeller. Pandemien tydeliggjorde det ennå mer. De to på topp, psykisk helse og kamp mot mobbing av barn og unge, økte forspranget til klima og miljø på tredjeplass.
Vi kan alltid diskutere hvilke saker som "objektivt sett" er viktigst (et spørsmål uten fasit), men de sosiale hjertesakene treffer nordmenn sterkest i hjertet og magen. Vi formes av de utrygge tidene vi lever i. Det er helt naturlig at vi bryr oss aller mest om de nære og menneskelige ting som angår oss selv eller våre nærmeste i hverdagen.
Vi finner tydelige forskjeller i hvilke hjertesaker som engasjerer ulike målgrupper. Noen har sin naturlige forklaring, som at folk i distriktene er mer opptatt av å ta vare på kulturlandskapet og at kvinner er mer engasjert i feminisme. Andre er kanskje mer overraskende, som at nesten bare menn er opptatt av ytringsfrihet mens dyrevelferd stort sett engasjerer kvinner.
Dypere analyser viser også tydelige sammenhenger mellom politiske holdninger, identitet og hvilke hjertesaker man bryr deg om. Hvis du vil bruke hjertesaker for å skape fellesskap med og engasjement hos målgruppen din (og det bør du), gjelder det å være bevisst hvilke saker som engasjerer din målgruppe. Det er lett å bomme, og i verste fall støte folk vekk.
Forbrukerne forventer i stadig større grad at bedrifter tar sosialt ansvar. Motebegrepet ESG (Environmental, Social, Governance) er i ferd med å erstatte de mer begrensende “bærekraft” og “CSR” som samlebegrep på bedrifters samfunnsansvar. Sosiale hjertesaker er de som betyr aller mest for forbrukerne, fordi de treffer nært og emosjonelt: psykisk helse, inkludering, likestilling, rettferdig fordeling. Det bllir viktig å finne de relevante, felles hjertesakene med kundene.
