Den norske demografien er i endring. Før kunne boligutviklere og interiørdesignere forholde seg til et fåtall familietyper, men nå blir husholdningene mer varierte. Mine, dine og våre barn. Venner kjøper sammen. Eldre enslige. Unge voksne i kollektiv. Dette øker forventningene til skreddersøm. Det skaper komplekse krav til fleksibilitet og tilpasning, men gir også muligheter for nisjer og differensiering for de som evner å innovere.
Hjemmet er midt i en digital revolusjon, der flere og flere ting vil vekkes til live med digital teknologi. Markedet for smarthusteknologi vil mangedobles frem til 2030, noe som gir muligheter for å hjelpe folk med å ta i bruk teknologi som gir reell nytte. Denne utviklingen gjør hjemmet til et verktøy for økt velvære og bedre helse. Samtidig vokser det frem en motreaksjon, hvor mange søker hjelp til å koble av og være mer til stede.
"One size fits all" er ikke lenger nok. Nå ønsker folk fleksibilitet i alle hjemmets kriker og kroker. De ønsker økonomisk fleksibilitet gjennom å få mest mulig ut av pengene. Livsstilsmessig fleksibilitet ved at hjemmet har ulike roller til ulike tider. Og boligen må tilpasses stadige nye og mer utbredte familietyper. I bunn ligger erkjennelsen av at mine behov er unike. Derfor må boligen tilpasse seg meg, ikke motsatt.
Hvordan vi bor endrer seg sakte. Ser vi bort fra interiørtrender og nordmenns oppussingstrang, har selve boformen endret seg minimalt de siste århundrene. Soverommet er fortsatt et for hvile, kjøkkenet er fremdeles hjemmets hjerte, og stua er et sted for både fellesskap og avslapning.
Men i det lange løp ser vi at boligen får stadig flere lag, påvirket av underliggende drivkrefter som ny teknologi, demografiske endringer og nye livsstiler. Selv om de grunnleggende funksjonene forblir de samme, tilpasser hjemmet seg for å møte nye behov og forventninger. Dette er ingen fasit, men i Consumer Stories deler vi boligens lag inn slik: funksjon, sosial, komfort, identitet og ytelse.
Funksjon: Boligen startet som en grunnleggende beskyttelse mot vær, dyr og fiender – en ramme for livet. Tenk ildsted, steinvegger og nøkkellåsen.
Sosial: Etter hvert utviklet hjemmet seg til å bli et sted for fellesskap – både inne i boligen og i boligens private uterom og felles bakgård.
Komfort: Folk forsøker å skape et miljø for fysisk og mental velvære. Boligen tilpasses vår livsstil med områder for hvile, måltider og daglige rutiner. Stuen gir rom for avslapning, mens hjemmekontoret legger til rette for arbeid.
Identitet: Nå skal boligen reflekterer hvem vi er. Vi uttrykker personlighet gjennom innredning og farger, eller viser miljøansvar gjennom gjenbruk og energieffektiv oppvarming.
Ytelse: Til slutt skal hjemmet optimalisere: Smart teknologi forbedrer helse, solceller reduserer klimaavtrykk, og smarte løsninger øker energieffektiviteten og kutter kostnader.
Folks preferanser og krav blir stadig flere og mer individualiserte. Nordmenn topper oppussingsstatistikken og kaster seg over skiftende trender. Dette gjør oppgaven mer kompleks for de som bygger og innreder boliger. Men samtidig gir dette muligheter for å skille seg ut ved å tilby unike, tilpassede løsninger som møter disse varierte behovene.
Ingen er som meg. Mine behov og livssituasjon er unik. Dette er det nye mantraet. Forbrukerne søker mer fleksible løsninger som kan tilpasses deres unike situasjon. Tradisjonelle romgrenser viskes ut til fordel for en mer dynamisk bruk av hver kvadratmeter. Motivasjonen er å skape et miljø som øker livskvaliteten i en hektisk hverdag. Målet er å spare tid, øke komforten, og skape intime tilfluktssteder. Eksemplene er mange: Et soverom er ikke bare et soverom lenger. Pandemien gjorde at tusenvis bygde rom og soner for hjemmetrening. Og det har aldri vært enklere å gjenskape spafølelsen hjemme.
I tillegg er det en økende etterspørsel etter boliger som kan tilpasses ulike husholdningstyper, ettersom det vokser frem nye husholdningstyper. Venner som kjøper sammen, familier med mine, dine og våre barn, og voksne som bor i kollektiv, skaper behov for boliger som kan tilpasses hver enkelt husholdning. I et nytt boligprosjekt i Barcelona har arkitektene tegnet alle rom like store slik at hver husholdning selv kan definere hva rommet skal brukes til. Denne fleksibiliteten gjør det også mer attraktivt å leie ut deler av boligen eller drive med korttidsutleie, for eksempel gjennom Airbnb, slik at man kan tilpasse seg skiftende behov og øke inntektene.
Norske husholdninger har aldri vært mer mangfoldige. Flere bor alene, antall barnefamilier synker og i 2050 vil hver fjerde nordmann ha utenlandsk bakgrunn. Og folk velger å leve i familietyper som tidligere har vært mindre vanlige, som samboende par, i kollektiv med venner og som digitale nomader.
Samtidig har boligprisene økt langt mer enn prisstigningen generelt og det har blitt dyrere å ta opp lån. Det har gitt drivstoff til trenden og tvunget mange til å tenke kreativt.
Folk har en økende forventning om å få ting skreddersydd individuelle behov og preferanser. Mange verdsetter personlige tilpasninger i hjemmet; 42 prosent ønsker mer skreddersøm, mens 51 prosent liker muligheten til å gjøre flere aktiviteter hjemmefra.
Den økende etterspørselen etter fleksible løsninger påvirker alle innen bolig. Fra entreprenører som skal utvikle store boligprosjekter til møbelprodusenter som skal produsere interiør. Folk forventer i økende grad boliger og produkter som kan skreddersys til deres individuelle behov, med mulighet for å gjøre egne tilpasninger i fremtiden.
Sosial revitalisering er en respons på den økende isolasjonen mange opplever. Det handler om å skape nye muligheter for samvær og fellesskap, både i hjemmet og i nærmiljøet. I en tid hvor mange tilbringer mer tid alene, enten på grunn av hjemmekontor eller endrede vaner etter pandemien, er ønsket om sosialt samvær sterkt. For noen handler det om å unngå ensomhet, for andre handler det om å bygge ekte fellesskap med andre mennesker. Aktiviteter, arrangementer og fysiske møteplasser fungerer som rammer for å være sosial. Enten det er løpeklubber som gir folk uformelle møteplasser, arrangementer hos Oslo Camping som bygger det sosiale rundt en felles aktivitet, eller Speedfriending som tilrettelegger for nye vennskap. Men også boligen representerer en slik ramme. En naturlig infrastruktur for samvær og fellesskap med familie, venner og naboer.
Mange søker også å koble av, der hjemmet blir en sone for fysisk samvær, fri fra skjermens distraksjoner. Målet er å gjenvinne sosial balanse.
Det åpenbare: Stadig flere bor alene. Her er vi faktisk i verdenstoppen. Det har aldri vært så mange single i Norge som nå, og tid brukt tid med venner har stupt. Men folk ønsker ikke å ha det slik: Folk vil være mer sosial. 66 prosent mener vi har for lite menneskelig kontakt. En tredjedel av befolkningen mener at gode sosiale relasjoner er blant de aller viktigste tiltakene for en god helse.
Sosial revitalisering skyldes også at folk har mindre penger å rutte med, noe som fører til færre besøk på utesteder og restauranter for å sosialisere. Arenaen for fellesskap flyttes hjem.
Boligen er den naturlige hjelperen folk trenger for å komme tilbake i sosial trening. Den kan fungere som en trygg infrastruktur for fysiske møteplasser.
Teknologiens rolle i hjemmet har utviklet seg fra luksus til nødvendighet. Folk tar ikke lenger i bruk smarthusteknologi kun for teknologiens skyld. Nå har bruken et formål; å tilpasse boligens atmosfære til egne behov og ønsker. Målet er økt velvære og komfort. Middelet er å tilpasse temperatur, belysning, luft, duft og renhold til individuelle behov. Folk tilpasser belysning og luft for å redusere stress, endrer duft for å skape en behagelig stemning, eller justerer temperaturen for bedre søvn. Du finner snart teknologien i alle hjemmets detaljer, til og med i madrassen.
Fremover vil smarthusteknologi i økende grad samarbeide for å skape fysiske og sanselige opplevelser tilpasset individets behov og humør. Med Matter, som gjør at alle enheter kan snakke sammen, er tiden forbi hvor hver teknologi jobbet alene. Og med AI vevd inn i smarthjemmet vil huset selv ta hånd om styringen, uten at folk behøver å gjøre noe.
Den primære drivkraften bak denne trenden er folks ønske om bedre balanse og økt velvære i livet. Flere stiller spørsmål om de prioriterer det som er viktig for dem. Hele 46 % av befolkningen ønsker et enklere liv med færre eiendeler og mer fokus på bevissthet og tilstedeværelse, viser tall fra Consumer Stories (2024). Smarthusteknologi gir dem muligheten til å frigjøre tid og bruke tid på det som betyr mest.
Samtidig blir teknologien mer tilgjengelig, med flere dingser på markedet til lavere priser – også hos folkelige Ikea.
Etterspørselen etter teknologi som kan skreddersy velvære og atmosfære tilpasset hvem som er i rommet, uansett om det er kona, sønnen eller svigermor, vil øke. Samtidig fører hjemmets digitalisering til et økt behov for opplæring og sikkerhet.
I en tid med uro og kaos utenfor hjemmet, søker folk trygghet inne. Boligen blir en emosjonell beskyttelse mot farene på utsiden. Mange vender seg derfor bakover, mot det kjente og nære. For eksempel en tilbaketrekning til kjente arkitektoniske stiler. Arkitekturoppgjøret har samlet mange sympatisører som ønsker en retur til tradisjonelle bygg. Bevegelsen har allerede ført til at flere nye byggeprosjekter omfavner tradisjonelle stiler. Oppmerksomheten for tradisjonshåndverk, hvor historiske (og glemte) byggeteknikker, verktøy og materialer hentes frem, har også økt.
Folk tar også ting i egne hender, og innreder egne hjem med lune farger, naturlige materialer og myke tekstiler for å skape en varm og trygg atmosfære. Folk lager intime, personlige oaser i hjemmet, som lesekroker eller meditasjonsområder, for å finne ro og avslapning. Eksemplene er mange: Eclectic chic kombinerer elementer fra ulike stilarter og epoker for å skape et unikt uttrykk, mens "Lived in Homes Normalized" og maksimalisme viser en motreaksjon mot perfeksjonisme og minimalisme.
De mest betydningsfulle drivkreftene bak trenden er krig og økende uro i verden, dyrtid og en følelse av sosial oppløsning i samfunnet. Men også: En konservativ dreining i befolkningen, der det blir mindre viktig å være "kul og trendy" og mer akseptert å omfavne tradisjonelle verdier. Dette innebærer at familie, lokalsamfunn og nasjonale interesser prioriteres. Mitt og vårt først. Samtidig søker folk etter autentisitet, de er lei av det raske og overfladiske, og ønsker det ekte og essensielle – en motreaksjon mot den ensartede og minimalistiske interiørtrenden de siste årene med mye grått, hvitt og glatt.
Det gir en dreining mot tradisjon og håndverk, med vekt på det kjente og autentiske fremfor moderne og masseproduserte. Dette innebærer økt etterspørsel etter interiør som gir emosjonell trygghet og med en lokal tilhørighet, der varme materialer og nostalgiske elementer blir foretrukket.
Folk ønsker å få mest mulig ut av egne ressurser. De søker ikke lenger boliger som bare er funksjonelle, men som også bidrar til å forhindre helseproblemer og maksimere egen helse. Målet med optimalisering varierer; for noen handler det om å unngå forfall, redusere aldring eller minimere risikoen for sykdommer. For andre handler det om å være den beste versjonen av seg selv, ved å bli fysisk sterkere, få bedre konsentrasjon eller opprettholde et balansert energinivå.
Boligen er den naturlige løsningen på forebygging, for folk tilbringer mer enn 15 timer hjemme daglig. Noen kjøper interaktive speil for treningsveiledning i sanntid. Andre bruker smarthusteknologi for å optimalisere belysning og temperatur for bedre konsentrasjon. I tillegg velger flere å bruke smartklokker til å overvåke søvnmønstre og forbedre søvnkvaliteten. Men det handler ikke kun om digital teknologi. Folk bruker støydemping for mindre stress, ergonomiske møbler for bedre kroppsholdning og miljøvennlige materialer for å unngå skadelige kjemikalier.
Fremskritt innen menneskelig ytelse og teknologisk utvikling gjør at folk nå kan utnytte sine ressurser til det fulle. Denne utviklingen har ført til at optimalisering blir stadig viktigere og mer utbredt. Samtidig ser folk mer helhetlig på helse, hvor trening, kosthold, søvn og stressmestring henger sammen. Det helhetlige synet på helse gir boligen en nøkkelrolle.
Samtidig øker enkelte livsstilsykdommer, flere har fedme og det er en økning i psykiske lidelser (særlig blant unge). Slik ønsker ikke folk å ha det, og da blir forebygging et viktig tiltak.
<GRAF OVER DE MEST POPULÆRE HELSEHACKENE>
