X
ET LITE PROBLEM:
Denne siden inneholder interaktiv grafikk som ikke fungerer optimalt på mobilskjerm. Det kan hjelpe å snu skjermen til breddeformat,

Norsk identitet

Mange norske virksomheter, merkevarer og produsenter fremhever egen norskhet, mens andre toner den ned. Hvilken (mer)verdi ligger egentlig i å fremheve norsk identitet og norsk opprinnelse? Hva er de norske verdiene, og hva betyr de for forbrukerne?
Publisert
30.8.2022
Oppdatert
20.9.2022

Hva er i endring?

Norskhet er positivt og verdifullt.

Nordmenn flest mener det er viktig å bevare norsk identitet og egenart. Nordmenn har alltid vært stolt av det samfunnet og fellesskapet vi lever i, men nå orienterer vi oss ennå mer lokalt og nasjonalt. I en utrygg, usikker og globalisert verden orienterer vi oss mot det trygge og kjente: Det norske oppleves nært, trygt og bra. Norsk mat og næringdrift, norske institusjoner, norske medier, merkevarer og miljøer.

Kvalitet, trygghet, tillit, og høye priser forbindes med norske produkter, f.eks. mat. I bunn ligger grunnleggende fellesverdier som fellesskap, velferd, trygghet, frihet, inkludering og fordeling, som alle virksomheter bør gjenspeile.

Verdier er viktigere enn opprinnelse.

Norske forbrukere er stolte av, og identifiserer seg med, det norske. Men norsk opprinnelse eller norsk eierskap gjør deg ikke norsk i forbrukernes øyne. For dem handler det om i hvilken grad du representerer og utøver norske verdier. Ta mat som eksempel: det finnes flere eksempler på «norske» produkter som viser seg være importerte råvarer som kun er bearbeidet i Norge. En norsk produsent som «jukser» med opprinnelse, kommer dårligere ut enn en utenlandsk som er ærlig. «Norsk kvalitet» oppstår nettopp fordi man følger norske etiske og kulturelle spilleregler.

På samme måte som for mennesker imellom, dømmer de fleste forbrukere merkevarer og produkter vel så mye for hvem de er og hvordan de oppfører seg som hvor de kommer fra.

Smått er norskere enn stort.

Forbrukernes tillit til store, kommersielle aktører er fallende. Spesielt de globale, men også norske rammes. Mange føler at at «de store» bryr seg langt mer om profitt enn kunder, ansvarlighet og lokalmiljøer. Selv de rotnorske statseide (Equinor), bondeeide (landbrukssamvirkene) og «forbrukereide» (COOP) rammes av forbrukeres kynisme. Ofte med god grunn. Norskhet i seg selv er ikke nok, de oppfattes først og fremst som store og kommersielle.

Motsatt logikk gjelder for små, lokale aktører. For små aktører er norsk eierskap og opprinnelse viktig i forbrukernes øyne. Folk flest vil støtte lokalt næringsliv, arbeidsplasser og utfordrere. Når det gjelder verdien av norskhet for merkevaren er dommen klar: størrelsen betyr mye.

Norske verdier kan være så mangt, men «alle» er glad i dem.

Ikke gå i «SAS-fella» ved å undervurdere skandinavers stolhet over egen kultur.

I februar 2020 lanserte SAS en storstilt reklamekampanje hvor reklamefilmen åpnet med spørsmålet «hva er ekte skandinavisk?» Svaret hadde de selv: «Ingenting. Det finnes ikke. Alt er kopiert.» Det gikk veldig galt. Budskapet var at skandinaver alltid har reist ut i verden og hentet hjem det beste fra mange kulturer, men reaksjonen fra kunder og forbrukere var overveldende og brutal: SAS ble beskyldt for å «hate skandinavisk kultur». SAS trakk kampanjen bare timer etter lansering. Svikt i både innsiktsarbeid og kreativ utførelse må ta sin del av skylden, SAS (og reklamebyrået) forsto rett og slett ikke sine egne kunder, men først og fremst viste hendelsen i praksis at de fleste skandinaver - og nordmenn - er stolt av vår nasjonale kultur og identitet.

8 av 10 er stolte av å være norsk og like mange mener norsk identitet og egenart er verdt å beskytte og bevare.

Nordmenn flest er fornøyd med det norske samfunnet og med å være norske. Mange svensker opplever nordmenns nasjonalsdagsfeiring 17.mai  som i overkant patriotisk. Men der våre naboer ser nasjonalisme, handler det for nordmenn om stolthet over samfunnet vi har skapt, kjempet for og gjerne deler med andre. Selv om patriotiske uttrykk klinger dårlig i enkelte kretser, ser nordmenn flest forskjellen mellom sunn og ydmyk nasjonal stolthet og arrogant sjåvinisme. Likevel kan vi være litt selvgode. En undersøkelse fra amerikanske Pew Research i 2017 viste at Norge har høyest andel i Europa som mener vår egen kultur er bedre enn andres (53%).

Vi finner at kjernen i nordmenns nasjonale stolhet — og i følge mange «gullet» i det norske samfunnet — er samfunnstilliten: tilliten til at velferdsstaten stiller opp for de som trenger det, tilliten til at maten vi kjøper og gatene vi bor i er trygge, tilliten til at alle bidrar med de kan og tilliten som følger av at man deler noen felles grunnleggende verdier som lar oss stole på hverandre, bedrifter og myndigheter. Det finnes krefter som trekker i motsatt retning, men tilliten står fortsatt sterkt blant norske forbrukere.
Nordmenn flest er stolte av Norge og det norske
7 av 10
føler seg norsk*
86%
er stolt av å være norsk**
6 av 10
vil bevare norsk identitet, egenart***
* Svart «topp 4» på 10-punkt skala fra «føler meg internasjonal» til «føler meg norsk»
** Kilde: KIFO, 2017
*** Svart «topp 4» på 10-punkt skala fra «ikke viktig å bevare norsk identitet og egenart» til «viktig å bevare…»
De aller fleste er fornøyd med tilstanden i det norske samfunnet, til tross for at det finnes utfordringer også her.
71%
fornøyd
7 av 10 nordmenn sier de er ganske (56%) eller svært (15%) fornøyd med det norske samfunnet, slik det totalt sett fungerer i dag. Dette står i kontrast til inntrykket man ofte får gjennom medier og sosiale medier, hvor problemer og urett får mest oppmerksomhet.
13%
er ikke
Alt er selvagt ikke perfekt. 1 av 8 mener samfunnet ikke fungerer godt. Blant disse finner vi ikke overraskende mange som sliter på arbeids-markedet, har lav inntekt og antagelig andre utfordringer knyttet til helse og inkludering.
Consumer Stories 2022-2024
Tillit og fellesskap er sentralt i den norske samfunnsmodellen, og er verdier norske forbrukere setter høyt hos seg selv og deg.
Deltagelse og felles verdier er viktig for fellesskap.
«At alle bidrar til fellesskapet gjennom skatt og deltagelse i samfunnet» kommer nest høyest på listen over hva som skaper fellesskap, fulgt av «at vi deler felles grunnleggende verdier». Mangfold og frihet må bygge på at alle bidrar og har en felles verdiplattform, mener nordmenn.
Frihet til å være seg selv og mene hva man vil.
«Frihet til å mene, si og være hvem vi vil» kommer på topp når vi spør om hvilke egenskaper norske forbrukere mener er viktigst for å skape et fellesskap. Disse er sentrale norske verdier som bør gjenspeiles av virksomheter og merkevarer i Norge.
De fleste mener bedrifter har samfunnsansvar.
8 av 10 mener bedrifter har et samfunnsansvar. Noen (ca 1 av 5) mener slikt samfunnsansvar er en selvfølge, og ingen grunn i seg selv til å velge en bedrift fremfor en annen. Hvilke saker norske forbrukere er mest opptatt av finner du alt om i temarapport om folkets hjertesaker.
Consumer Stories 2022-2024

Trygghet, frihet og velferd topper listen over egenskapene nordmenn liker best ved Norge.

Nordmenn er stolte av det norske samfunnet, men hvilke egenskaper og verdier setter vi aller høyest ved det å bo i Norge? Det er liten tvil om at velferdsstaten og dens vakre og utjevnende effekter topper listen. 4 av topp 5 blant totalt 23 målte egenskaper kan knyttes til velferdsstaten. Ytringsfrihet sniker seg inn på fjerde plass, og viser hvor høyt denne grunnleggende frihetsverdien og menneskeretten settes av norske forbrukere. De fleste er enig i at «norske verdier» ikke behøver være unike for Norge, men omfatter verdiene og egenskapene nordmenn setter høyest.
TIL GRAFEN: Topp 10 vises. Respondentene kunne velge de inntil fem viktigste fra en liste på totalt 23 egenskaper.
0%
100%
64%
Trygt land å bo i
60%
Godt helsevesen for alle
58%
Gode velferdsordninger
49%
Ytringsfrihet
44%
Lik rett til utdanning
40%
Høy levestandard, livskval.
35%
God plass, mye natur
29%
Allemannsretten
29%
Trygg mat
27%
Regulert arb.liv

Tiden vi lever i gjør det ekstra viktig for mange forbrukere å slutte opp om norske og lokale verdier og produsenter.

I en av årets (2022) 10 viktige innsikter, Nasjonal famling til samling, peker vi på grunner til at det nasjonale og lokale er ekstra aktuelt nå. Vi ser nemlig en økende bevissthet om verdiene samfunnet vårt er bygget på. Utsatt for ytre trusler og påvirkning trer kjerneverdiene tydeligere frem. Verdier vi setter ekstra pris på etter et dramatisk tiår. Fra 22. juli 2011, via migrant- og flyktningskrisen, Trump i USA, globalisering, polarisering og økende ulikhet, frem til den siste tidens pandemi, løpske strømpriser og krig i Ukraina. Alt bidrar til økende bevissthet om å ta vare på norske verdier, norsk produksjon og - i lys av pandemi, prisøkninger og krig - norsk selvberging. Noen kaller det globaliseringens død. Vi orienterer oss mer lokalt, nasjonalt og mot egen kultursfære, dels som forsvarsmekanisme og dels av nødvendighet. Det norske er nært, trygt og bra: Norsk mat, norske institusjoner, norske medier, merkevarer og mennesker.

I Consumer Stories har trendhistorien Den Autonome Forbruker beskrevet utviklingen over tid, som blant annet forklarer Senterpartiets vekst gjennom flere år frem til valget 2021. Se også trendretningen Våre Verdier (under) som vi introduserte under trendhistorien Den Inderlige Forbruker i 2022.
Våre Verdier
Folket samler seg om det som betyr aller mest.

Folk blir mer bevisst om verdiene samfunnet vårt er bygget på. Når utrygghet og ytre trusler oppleves sterkere, blir kjerneverdiene tydeligere. 8 av 10 nordmenn er stolte av å være norsk, og mener det er viktig å ta vare på vår nasjonale identitet. Det norske er nært, trygt og godt: Norsk mat, norske institusjoner, norske medier, merkevarer og mennesker. En følelse av verdifellesskap som ikke handler om selvgodhet og nasjonalisme, men om ydmyk stolthet over det verneverdige samfunnet vi har bygget og gjerne deler med andre.

Dette er en trendretning under
Den Autonome forbruker

Relevant inspirasjon fra trendbasen.

Direct action mot strømpriser
Slår ring rundt landbruket
#handlelokalt
#elskerbøgda
Gule vester i gatene
VogueChallenge

Norsk mat

Vi kan illustrere poengene i denne temarapporten gjennom forbrukernes forhold til mat, en kategori hvor «det norske» både er spesielt viktig, og spesielt ofte fremheves av produsenter og merkevarer.
4 av 10
foretrekker bevisst norsk mat når de handler i butikken
Kilde: Opinion Spisetrender 2022
53%
definerer «norsk mat» som norske matretter (altså kultur, vane, tradisjon) fremfor norske råvarer (38%).
Kilde: Opinion Spisetrender 2022
Norsk mat er…
Basert på norske tradisjoner (63% er enig)
Basert på norske råvarer (53%)
Produsert av norske selskaper/ produsenter (23%)
Spesielt og unikt for Norge (18%)
Kilde: Opinion Spisetrender 2022. Andel som er enig i at utsagnet må oppfylles for å kalle noe «norsk mat».

Hva betyr det for deg?

1
Norsk identitet er positivt og tillitsbasert.
Norskhet signaliserer kvalitet, og at man er til å stole på. Samtidig stiller det krav: Du kan ikke bare «kle deg» i det norske. Bryter du tilliten ved å jukse eller svikte grunnleggende verdier, vil du straffes hardt av forbrukerne (og mediene).
2
For de store er verdier bedre enn opprinnelse.
For å nyte «merkevare- og omdømmegevinsten» knyttet til norskhet, må store selskaper først og fremst vise at de lever etter, og leverer på, norske verdier. Gjør de ikke det, dømmes (store) norske selskaper like strengt som utenlandske.
3
For de små er det motsatt.
Nordmenn liker underdogs, og er opptatt av å støtte lokale produsenter, arbeidsplasser, miljø, tradisjon og kultur. Skal du posisjonere deg som utfordrer, er det positivt å spille på norskhet og lokal opprinnelse. Når forbrukerne skal velge de små i konkurranse mot de store, betyr norsk opprinnelse mer.
OPINION AS
Vulkan 16
0178 OSLO
cs@opinion.no
www.opinion.no