Arbeidsledigheten er historisk lav, men nå forventer vi taktskifte i arbeidsmarkedet. Folk flest er pessimistisk til utviklingen på arbeidsmarkedet, noe som fører til flere som velger å sitte i trygg jobb fremfor å jage ny. Men selv om arbeidsmarkedet blir mindre brennhett enn i 2022, vil ledigheten holde seg lav. Det blir fremdeles kamp om ansatte med rett kompetanse. Men det blir kanskje litt enklere å få tak i folk i 2023, hvis en del blir permittert eller takker ja til sluttpakker. Da gjelder det å stå klar med et sterkt employer brand som gir flest mulig lyst til jobbe hos deg.
En ny generasjon på vei inn i arbeidslivet tar med seg økt bevissthet om mental helse. Generasjon Z forventer at arbeidsgiver er opptatt av balanse og psykisk helse på arbeidsplassen. Rom for åpenhet når man har en dårlig dag, og aksept fra ledere. De unge vil jobbe smartere, ikke hardere, de vil lære på nye måter, og ha hyppigere og tettere oppfølging fra ledelsen. Trenden gjelder ikke kun de unge, men vil i ulik grad også prege andre grupper. Fremover vil ansatte stille større krav til balanse mellom jobb og fritid, forvente hyppig dialog og tilbakemeldinger fra ledere, og be om rom for å være seg selv fullt og helt på arbeidsplassen.
Vi har hørt om det lenge. men nå skjer det. Ny teknologi og verktøy, som AI (kunstig intelligens) vil forandre måten vi jobber på. Særlig blant "funksjonærklassen" (kontorister, white collar workers). AI bli for kunnskapsarbeidere det automatisering ble for fabrikkarbeidere. Bransjer som Reklame, design, markedsføring, regnskap, IT, konsulenter, saksbehandlere og jurister blir utfordret. Vi har bare sett starten. Nå kommer et ras av nye AI-verktøy og tjenester. De som tilpasser seg og lærer de nye verktøyene blir vinnere. Den brutale konsekvensen kan bli at de flinkeste og mest tilpasningsdyktige blir mer produktive, mens andre blir erstattet. Arbeidsplasser som ikke tilrettelegger for opplæring og implementering av de nye verktøyene kan bli utkonkurrert.
Vi må tilbake til 2008 for å finne en vinter med like lav arbeidsledighet som nå. 2022 var arbeidstakers marked, og mange bedrifter slet med å få tak i nok, og riktig, arbeidskraft. Nå varsles taktskifte i arbeidsmarkedet. De fleste internasjonale tech-giganter kutter i staben. Her hjemme melder blant andre Telenor og NRK om nedskjæringer, handelsbransjen forventer permitteringer og konkurser og byggenæringen stagnerer. Målinger fra SSB og NAV viser en ørliten økning i arbeidsledigheten. Men det meste tyder på at ledigheten holder seg lav gjennom 2023. Fortsatt er antall bedrifter som planlegger å ansette flere enn som planlegger nedbemanning. Ser vi lenger fram, er befolkningsveksten for lav til å dekke behovet for arbeidskraft. Konkurransen om arbeidskraften vil forbli tøff, og krever at man må være en attraktiv arbeidsplass for å tiltrekke riktig kompetanse i årene som kommer. Selv om det kan bli litt mindre trykk akkurat i 2023.
Det var en gang en pandemi. Hjemmekontoret kom for å bli. Til tross for at samfunnet igjen er åpent, valgte 6 av 10 arbeidstakere med høyere utdanning å jobbe hjemme i desember. Å ta med PC´en hjem, på hytta eller på work-cation er en av de viktigste varige endringene pandemien førte med seg. Alt tyder på at bruken vil fortsette også de neste årene. Det sier de som har mulighet til det: Gjennomsnittlig ønsker de å jobbe hjemme 2 dager i uka. En mulighet ikke alle har, men likevel mange nok til å endre deler av arbeidslivet fremover. Enn så lenge har kun 2 av 10 arbeidsgivere klare regler for bruk av kontoret der hjemme (eller der borte). Men om du vil skape en god og populær arbeidsplass for de yngste arbeidstakerne er det lurt å få folk inn på kontoret. Den nye generasjonen digitalt innfødte har aldri opplevd en verden uten mulighet for hjemmekontor, men er faktisk mindre opptatt av fjernarbeid og hjemmekontor enn andre.
Bør vi la ansatte bestemme selv eller innføre begrensninger for å tvinge dem tilbake? De unge ønsker fysisk kontakt med kolleger, ledere og arbeidsgiver. Godt sosialt miljø er faktor nummer 1 for valg av arbeidsplass (unntatt blant tenåringsgutter, som er mer opptatt av lønn). Mulighet for fjernarbeid kommer først på 11 plass. Tilby gjerne begge deler, men la ikke hjemmekontoret ødelegge for det sosiale miljøet.
Vi tar kontoret med hjem, men vi tar også hjemmet med på kontoret. Siste trend innen kontorinnredning er hjemmekoselig; dype sofaer, sacco-sekker, blomster, farger, kunst på veggene og deilig hjemmelaget mat. Skillet mellom jobb og arbeid viskes ut tydelig. Arbeidsgivere ønsker at folk skal komme på jobb. 1 av 3 tar dette med i beregningen når de velger arbeidsplass. Mediesaker fra de siste årene kan gi inntrykk av at de unge er mest opptatt av dette, men det er (fortsatt) barnefamiliene som er klart mest opptatt av at jobben ikke går ut over fritiden. Som ledelsesguruen Simon Sinek sier: Når unge junioransatte setter grenser mellom arbeid og fritid kalles det quiet quitting, mens når de voksne gjør det samme roses de for å være opptatt av work/ life balance.
Vi vil se stadig flere arbeidstakere som setter tydelige grenser mellom arbeid og fritid, uavhengig av generasjon. Kan du tilby fleksibilitet, medbestemmelse når skift, arbeidsplaner og arbeidstider skal settes opp? Det vil i så fall belønnes med fleksibilitet tilbake fra de unge når arbeidsgiver trenger det. For de vet å sette pris på det.
Mer enn 1 av 3 unge tør ikke være ærlig med arbeidsgiver om sin psykiske helse. Mental helse er den viktigste hjertesaken blant unge, som for befolkningen som helhet. Når vi spør unge hvordan de tror arbeidslivet vil endre seg i årene kommer, kommer nettopp mer fokus på mental helse på topp. Halvparten sier at de forventer at arbeidsplassen tar hensyn til deres mentale helse. Mange tro kanskje at det handler om tilbud om psykologhjelp og god helseforsikring, men disse kommer langt ned på listen. Det handler først og fremst om anerkjennelse, oppfølging, trivsel og det å bli sett. En god leder er en som ser meg for den jeg er, ikke for den jobben jeg gjør , sa en ungdom når vi spurte hva som var en god leder for henne.
Mange ønsker seg en arbeidsplass der de kan være seg selv, hele seg selv, både på gode og vonde dager. De vil kunne si fra når de har en dårlig dag og bli møtt med forståelse og empati. Selv om de selvsagt forstår at jobben må gjøres. Mange ledere får dermed en ny dimensjon å balansere mot alle andre hensyn.
Nysgjerrighet er egenskapen flest unge bruker for å beskrive seg selv, viser UNG 2023, Opinions årlige målgruppestudie av 15-25 åringer. Unge på vei inn i arbeidslivet er fulle av læringsvilje og pågangsmot (slik vi voksne en gang også var). Penger er ikke nødvendigvis den viktigste valutaen arbeidsgiver kan tilby; tilgang til coaching, kunnskap og erfaring betyr langt mer. Generasjon Z er vant til tett oppfølging på skolen, fritidsaktiviteter og av foreldre. De har vokst opp med sosiale medier der de får umiddelbare tilbakemeldinger kontinuerlig gjennom likes og engasjement i samme sekund de publiserer til sine profiler. For dem er det naturlig med løpende tilbakemeldinger på alt de gjør, noe de ønsker og forventer også i arbeidslivet. Men da i form av coaching og tilgjengelige ledere. Ønsket om hyppige tilbakemeldinger gjelder ikke bare for de yngste (selv om mindre erfaring selvsagt tilsier tettere oppfølging). Mulighet til læring og utvikling er like viktig for valg av jobb i alle aldersgrupper.
Forskningen er tydelig på at konstruktive tilbakemeldinger gjør oss bedre, uavhengig av alder, så fremt de gis ofte og i tide. Tiden med halvårlig medarbeidersamtale er forbi, nå bør tilbakemeldinger og coaching helst skje fortløpende og umiddelbart. Det handler om å bekrefte hvorvidt de er på rett vei, i hvilken grad at de oppfyller arbeidsgivers forventninger og ikke minst: tilgang til kolleger og ledere med erfaring å dele.
I dag er det ingen skam å stå frem i offentligheten som utbrent. De "flinkeste", de som aldri sier nei, møter ofte veggen først. Skryt av 5-timers nattesøvn og 10-timers jobbdager er ikke like kult som før. Mange unge har sett sine foreldre jobbe grenseløst mye. Nå kommer motreaksjonen, og den handler om å jobbe smartere, ikke hardere. Gjerne med bruk av digitale og mentale hacks, hjelpemidler og verktøy. For eksempel logger 4 av 10 kvinner i fertil alder menstruasjonssyklusen sin, og bruker informasjonen til å planlegge arbeidsdagen. Slik kan de bruke hormonene til sin fordel, også forstå når man kan gasse på og når man bør roe ned. I befolkningen totalt har 1 av 4 prøvd meditasjon, mindfullness, pusteteknikk eller lignende. Så mange som 4 av 10 kunne tenke seg å ta en pille hvis den gir skjerpet fokus. Universitet i Oslo har opprettet et eget lesekurs som skal hjelpe studentene lese mer effektivt (løsningen kort fortalt: legg vekk mobilen!).
Verktøy og hjelpemidler for å skjerpe fokus og øke produktiviteten øker i antall og popularitet. Arbeidsgivere bør være oppmerksom på utviklingen, og gi ansatte som ønsker det tilgang til verktøy for selvutvikling, læring, bedre fokus konsentrasjon, og dermed økt produktivitet.
Det er 2023. Vi kan ikke skrive om trender i arbeidslivet uten å nevne AI (Artificial Intelligence/ kunstig intelligens, for de som ennå ikke har fått det med seg). Ingen har oversikt over omfanget, men AI vil påvirke arbeidshverdagen til de fleste i årene som kommer. Spesielt for sånne som oss (som skriver og leser denne rapporten): AI vil bli for kunnskapsarbeidere det automatisering ble for fabrikkarbeidere. Det vil endre måten vi produserer innhold (tekst, bilde, lyd og video), og måten vi konsumerer og bearbeider innhold (farvel lange kjedelige rapporter, dokumenter og Excel ark). Dataprogrammer, kontrakter og rapporter vil skrive seg selv. Nesten uansett bransje eller stilling, dukker det opp verktøy som vil forbedre (eller erstatte) arbeidsoppgaver. Allerede finnes egne verktøy for markedsførere, jurister og kodere. Jobber du med rekruttering? La Texio lage jobbannonsene for deg. Den vet for eksempel hvilke ord og formuleringer som trigger kvinner til å søke. Twitter, Microsoft og Starbucks er blant selskapene som bruker verktøyet i rekrutteringsprosesser. De fleste verktøyene vi bruker i dag, som Teams, Outlook, nettleseren og PowerPoint, vil få AI-funksjoner innebygget. Utviklingen går enormt raskt.
Vi overskuer ikke alle muligheter og konsekvenser, men én ting er vi sikker på: De som evner å tilpasse seg og ta teknologien i bruk vil bli mer produktive. De som ikke gjør det, vel, de kan i verste fall komme på jobb en dag og finne at en robot har overtatt plassen deres.
