Nordmenn er glad i ny teknologi og er raske til å adoptere når det kommer. Slik har det vært i de 25 gode økonomiske og teknologiske tidene vi har levd gjennom. Men nå dreies fokus fra nyhet til nytte. Folk vil tenke seg om både én og to ganger før de investerer i ny mobiltelefon, vaskemaskin eller hjemmekinoanlegg.
Usikre økonomiske tider er en del av forklaringen, men ikke hele. Også dreiningen i fokus fra produkter mot tjenester peker i samme retning. Spesielt de unge er mer opptatt av hva de kan gjøre, enn hvilken teknologi de gjør det med. Videre kjenner mange forbrukere på tekno-metthet, man blir ikke like imponert og fristet av ny teknologi som tidligere. Mange foretrekker å vente litt fremfor å stå først i køen ved lansering.
Som vi skrev i fjorårets Consumer Stories (seGunstig Intelligens) er nordmenn positive til teknologi generelt og potensialet for utnyttelse av kunstig intelligens (AI) spesielt. Nå entrer AI virkelig hverdagen vår for fullt, ofte uten at vi merker det selv. Men det er jo poenget: det skal bare funke og gjøre ting bedre.
I hverdagen vår får AI stor betydning i så vidt forskjellige områder som kunst og kreativitet, kampen mot matsvinn, mattrygghet, hygiene, fysisk og mental helse, energieffektivisering og den evige kampen om å få lønna til å strekke lenger. Vi omtaler mye av det i denne temarapporten, så les videre. Vi merker det kanskje ikke selv, men AI gjør livene våre bedre.
Skillet mellom digitalt og fysisk er ikke lenger like tydelig som før. Teknologi spiller sammen med sine omgivelser og med oss mennesker. Digitale tjenester er ikke bare noe vi bruker på en skjerm. De er rundt oss overalt i hverdagen.
Vaskemaskinen og dørlåsen blir digital. Hodetelefonen tilpasser seg akustikken og fysikken i rommet vi sitter i. Ørepluggene tilpasser seg formen på øret vårt, og musikkspilleren kan vi styre med hjernebølger. Vi (eller noen av oss) tar med oss kroppen vår inn i metaverset der vi treffer kjente og ukjente over en kaffe eller fotokurs. Selv skeptikernei vil oppdage at teknologien har blitt vår venn, hvis de bare ser opp fra skjermen.
Alle vet at strømprisene går opp og energilagrene i Europa ned. Det kan vare en stund. Folk flest må kutte kostnader, og da finnes to muligheter: kutte forbruket eller optimalisere det. Men ikke alle vet hvordan. Det vil teknologiske innovasjoner hjelpe oss med. Vi kan allerede installere solcellepaneler og selge overskuddsstrøm til naboen via app. Nye tjenester for overåkning av strømprisene lar oss optimalisere strømbruken til ulike tider av døgnet. Dette er bare starten på en strøm (!) av nye tjenester og teknologi. Økonomisk nødvendighet er en effektiv katalysator for teknologisk innovasjon. Folk—og verden—må spare energi.
Strømpriser og inflasjon er top-of-mind for norske husholdninger. Når prisene øker så mye at det merkes på lommeboka, skapes sterke insentiver for å endre atferd og ta i bruk nye tjenester og teknologi. Vi vil se raskere adopsjon av ny teknologi på dette området enn på de fleste andre områder, nettopp fordi det har så stor betydning for folks hverdag. Og for planeten: det er tross alt alle de energikrevende små hverdagsaktivitetene vi har størst individuell kontroll over med tanke på å redusere klimautslippene fra hver enkelt av oss. Hvis det grønne skiftet får turbo på seg samtidig som vi sparer penger, blir det vinn-vinn for de fleste.
Listene over de mest nedlastede apper preges av hjelpemidler for bedre mental helse. Det finnes en app for alt: Mindfulness, meditasjon, pusteteknikker, terapi, coaching, psykososiale støttenettverk og psykologhjelp på video. Under og etter pandemien tok det av, noe som skyldes at mange—spesielt unge—opplevde angst, uro og andre større eller mimndre utfordringer med mental helse. Økt åpenhet om temaet har også bidratt. Som alltid: Der det finnes behov, finnes business.
Temaet er tett på hverdagen for mange. 1 av 5 (20%!) har selv opplevd utfordringer med mental helse under eller etter pandemien, og resten kjenner garantert noen som har det. Mange vil håndtere utfordringene gjennom å innføre nye hverdagsrutiner for meditasjon, pusteøvelser og journalskriving for å sentrere seg selv i hverdagen. Stadig ny teknologi og digitale tjenester kommer på banen for å hjelpe. Og mange vil prøve: Consumer Stories viser at 1 av 3 har prøvd eller er interessert i å prøve mental helse-apper for mindulness, meditasjon eller terapi.
AI-kunst har vært all the rage i sosiale medier de siste månedene. Tempoet i utviklingen er helt utrolig. På denne tiden i fjor var teknologien utilgjengelig for andre enn innvidde betabrukere. Men så sprakk demningen. Først åpnet Midjourney. I høst åpnet Dall-E for etterlengtet allmenn tilgang. Plutselig er AI-kunst på alles lepper og skjermer. Men du vet kanskje ikke hva vi snakker om? Istedenfor at vi forklarer hva det er og hva det betyr, anbefaler vi at du bruker noen minutter på å se denne videoen som beskriver det bedre.
Demokratisering av kreativitet: Hvem som helst kan lage kreativ—eller «kreativ»— kunst og design. Helt ærlig, maskinen lager skikkelig bra bilder hvis man vet hva man driver med. Lyst på unike bilder til veggen hjemme? Illustrasjon til nettsiden eller Instagrammen din? Morsomt bursdagskort? Eller bare surre bort time etter time med å lage morsomme bilder (tro meg, been there, done that). Det er ikke bare tull. Noen vil skape seg levebrød av AI-bilder og -illustrasjoner. Andres levebrød kan trues, f.eks fotografer, illustratører og designere. Men bekymringene vil bli gjort til skamme, slik de pleier. Demokratiseringen av skaperkraft øker interessen og stimulerer til mer, ikke mindre kreativitet. Makten forflyttes riktignok fra de få til de mange, men både kvantitet og kvalitet øker. Se bare på musikk, video, medier og publisering: bransjer som følte seg truet, men som lever sin gullalder i dag.
Sannelig har ikke kunstig intelligens gjort sitt inntog på kjøkkenet også. Både i hva vi spiser og i hvordan vi tilbereder det. Og mer skal det bli. I bunn og grunn er mat—og matlaging — kjemi, fysikk og matematikk, noe maskiner er godt egnet til å løse. Vi begynner å få eksempler på matvarer med resepter skapt av kunstig intelligens, blant annet innen meieriprodukter og kunstig kjøtt. Hensikten er å optimalisere kombinasjonen av smak og næringsstoffer, og samtidig redusere bruk av uønskede tilsetningsstoffer. AI vil også bidra til mattrygghet gjennom bedre teknologi for bakteriedeteksjon. Og ikke minst: AI hjelper oss å redusere matsvinn ved å varsle når maten blir dårlig. Vender vi oss mot kjøkkenbenken, blir maten perfekt tilberedt av AI-støttede kjøkkenmaskiner som oppkoblede dampovner, stekeovner og air-fryers, nordmenns nye favoritt. Kjøleskapet kan foreslå retter basert på hva skapet selv vet du har liggende. Kjøkkenmaskinene tilpasser seg automatisk type mat, mengde, ønsket resultat (f.eks medium rare biff, supercrispy fries eller al dente pasta) og selvsagt ønsket tidspunkt for servering (for eksempel når maten må holdes varm og fersk til ungene kommer hjem senere).
De fleste av oss bruker en del tid på mat og matlaging. Og vi er opptatt av både sunn mat og god smak. AI-utviklede matvarer kan bidra til sunnere, mer smakfull mat som til og med kan være bra for planeten. For eksempel kunstig kjøtt. Og ikke minst AI-assistert reduksjon av matsvinn, noe som er bra både for planeten og lommeboka. AI-støttede kjøkkenmaskiner lover vellykket resultat med mindre innsats. Kanskje flere av oss våger oss i kast med mer avanserte og varierte middags-satsninger som kan utfylle de samme 8-10 rettene som alltid går på repeat hos de fleste av oss.
Vi er i starten av en revolusjon innen softwareutvikling. Kort sagt er det nå mulig å lage avanserte, dataprogrammer uten selv å kunne ett ord programmering. Nøkkelordet er no-code. No-code er dels en bevegelse for demokratisering av softwareutvikling og digital innovasjon, dels en teknologisk plattform av byggeklosser man kobler sammen til et komplett softwareprodukt gjennom visuelle grensesnitt fremfor koding. Bubble.io er den ledende plattformen i dag, men det blir mange om beinet fremover, inkludert Google, Microsoft og IBM.
Vi er bare i starten, men allerede nå er det mulig for deg og meg å lage egne web-applikasjoner uten å kunne ett ord koding. Vil du lage din egen lokale Finn.no, Airbnb eller Twitter? Kanskje et sosialt nettverk for nabolaget eller en app som holder styr på korpsets loppemarkedslogistikk? Hva med et bookingsystem, regnskapssystem eller prissammenligningstjeneste for din egen bransje eller bedrift, tilpasset deres arbeidsflyt? Alt er mulig til en brøkdel av tiden, kompetansen og kostnaden slike utviklingsløp har krevd til nå. Ingen vil utkonkurrere Microsoft fra gutterommet med det første, men no-code vil gjøre det mulig å realisere langt flere digitale idéer langt raskere enn før.
En ny generasjon videoprosjektorer er i markedet: Små, og mobile, med sylskarpe bilder, god lyd og en ikke lenger (altfor) avskrekkende pris. Men den nye generasjonen alt-i-ett kraftpakker er det enkelt å strømme innhold hvor som helst og vise det på alle fysiske flater. Stueveggen eller låvedøra for eksempel, selv om de fortsatt ser best ut på lerret. Innhold strømmes trådløst direkte til prosjektoren fra en mobilapp, Apple-tv, Chromecast eller lignende. De fleste byr på tekniske finesser som automatisk justering av bildet (du slipper å tenke på om prosjektoren står rett), batteridrift og mulighet til å vise storskjermbilde selv fra kort avstand.
Hvem liker vel ikke en hyggelig, sosial film- eller seriekveld? Vi tror den nye generasjonen prosjektorer kan komme til å utfordre tv´en som hjemmets underholdningssentral. Dels på grunn av god lyd- bildekvalitet, dels på grunn av størrelse og estetikk, men mest fordi produktet er et grunnleggende sosialt. Dingsene kan flyttes ut på terrassen eller tas med til naboen og på hytta. Filmkveld i parken for ungene i nabolaget? OL på storskjerm i kantina? Vi er vant til å ha med oss innhold på mobil og nettbrett, men vi deler ikke opplevelsen med andre. En ny generasjon prosjektorer kan gi flere, og nye, sosiale underholdningsopplevelser.
Neste generasjons øreplugger og lydopplevelser er på full fart inn i markedet. Noen eksempler: Høyttaleren fra Syng Cell Alpha optimaliserer seg til forholdene i rommet der den står. Nuratrue justerer seg til akustikken i øregangene dine slik at du kan definere dine egne lydopplevelser (vil du stå helt inntil konserthøyttalerne, eller føle at du deltar rundt bordet i en samtale?). Wisear lanserer snart hodetelefoner du kan styre med hjernebølger (!) som gjør knapper overflødige når du skal skifte låt eller svare på en telefonsamtale. Novetos «usynlige hodetelefoner» sender musikk fra en lydplanke foran deg, lyd formet som «3d-lydlommer» som kun treffer dine ører uten å forstyrre de rundt deg. Musikktjenesten Sona lover «musikk som medisin» mot angst, uro og søvnløshet gjennom å stimulere «alpha brain waves» med vibrasjoner. Med vitenskapelig dokumentert effekt sier de. Det skjer mye på lydfronten.
De fleste av oss lytter til radio, podcast eller musikk daglig gjennom øreplugger, hodetelefoner eller høyttalere. Men selve opplevelsen er ikke stort annerledes enn for 25 år siden, selv om lydkvaliteten blir stadig bedre. Det ser ut til å være i endring. Vi får teknologi som skreddersyr lydopplevelser til våre egne ønsker, vår unike fysiologi og til omgivelsene våre. Lyd vil leveres på nye måter med nye grensesnitt for å styre den. Veien ligger åpen for at lyd får en ennå viktigere og bredere plass i hverdagen vår, ikke bare som underholdning, men også som terapi.
Én litt visjonær trend må vi ha med. Vi har ventet og ventet i hundre år, men nå er de endelig her: Kinesiske Xpeng demonstrerte en fungerende og fullstendig utslippsfri prototype i Dubai i oktober 2022. Er det en bil? Er det en drone? Spiller ingen rolle, så lenge den funker. Uber er blant de som ligger langt fremme i køen blant de som satser på flygende biler, eller droner. Samtidig tar amerikanske Jetson—i partnerskap med Tesla— imot forhåndsbestillinger allerede. Elon Musk selv har forresten sagt at Tesla Roadster antagelig får vinger i fremtiden. Det er bare å glede seg.
Det sier seg selv: mindre bilkø, mindre forurensning, kortere reisetid. Men først og fremst: Flygende bil i garsjen! Hvor kult er ikke det?! Likevel tar det fortsatt mange år før vi ser flygende biler sveve langs Karl Johan, eller andre steder for den saks skyld. Store uløste spørsmål gjenstår rundt sikkerhet, regler og mye annet. I Norge tillater vi bare så vidt elektriske sparkesykler, så vi ligger nok langt bak i køen for innføring av flygende biler.
