X
ET LITE PROBLEM:
Denne siden inneholder interaktiv grafikk som ikke fungerer optimalt på mobilskjerm. Det kan hjelpe å snu skjermen til breddeformat,

Økonomisk reorientering

Prisene øker, lommeboka minker. Hva gjør det med forbrukernes atferd og preferanser? Vi ser konturene av en varig endring i folks tankesett.
Publisert
30.11.2022
Oppdatert
2.12.2022

Hva er i endring?

Aldri så galt...en nyttig krise.

Vi måler forbrukertilliten til et historisk lavpunkt, selv om det allerede er tegn til lys i tunellen. Verken forbrukerne eller makro-guruene tror nå det går så ille som mange fryktet. For de fleste, vel og merke. Det interessante med dagens situasjon er at mange føler det er krise uten å faktisk være i krise. Det gjelder mange som ikke har dårlig råd, men som likevel føler det riktig å spare, gjenbruke, sjekke priser og redusere forbruk. Man reorienterer seg i kjente kategorier, og tenker seg om to ganger før kjøp. Mange finner det til og med tilfredsstillende og gøy.

Vi tror mange forbrukere har ventet på et spark bak for å ta tak i egen forbruksskam, og den nagende følelsen av å bruke langt mer penger enn man  trenger. Sløsing føles hverken ansvarlig eller smart.

Viktig og varig reorientering.

Reorienteringen drives av mer enn bare nødvendighet: Tanken om bærekraft og gjenbruk spiller inn. Det samme gjør et lenge boblende behov for mer balanse i livet: færre ting, flere opplevelser. Mindre press, mer tid. Sammen med koronapandemien, gir dagens økonomiske usikkerhet anledning til å reorientere ikke bare forbruk og pengebruk, men hele tankesettet om hvordan vi lever og hva vi bruker tid og penger på. I det små og hverdagslige.

Men det er folks forbruk og tankesett virkelig endres, ikke under pandemien. Verden, og forbruket, blir ikke snudd på hodet over natta. Folk vil fortsatt bruke penger, like mye som før, men på andre ting og mer (pris)bevisst. Vi tror på en merkbar reorientering. Kanskje måtte den komme.

Sparing blir sport.

Mange innser at vi har hatt det (litt for?) godt. og gjenoppdager tilfredsstillelsen i å gjøre smarte kjøp, ta smarte valg. Sparing, investering og penger blir underholdning og fellesskap. Familier samarbeider for å spare mest mulig. Unge følger  finfluencers på sosiale medier og lærer (litt) om penger og sparing. Og det er mer: apper, spill, kurs og nettsteder som vil hjelpe oss med å få mest mulig verdi for pengene. Det er ingen grunn til å være lojal forbruker.

Den som følger med får ikke bare "good deals", men også  "good times". En ny kategori innhold, SoMe-profiler og underholdning vokser frem. Belønningen er ikke bare økonomisk, den er også emosjonell: Følelsen av å være smart og ansvarlig.

Folk er forsiktig med pengene.

Forbrukerne er fortsatt bekymret for fremtiden og kniper på lommeboken, men vi finner endelig tegn til litt optimisme igjen.

Selv om julehandelen går sin gang i litt tregere gir enn rekordåret i fjor, forventes ikke fasiten å lande særlig lavere enn siste pandemifrie jul i 2019. De fleste husholdningene klarer prisøkningene godt, selv om de som mangler en økonomisk buffer rammes desto hardere. Arbeidsledigheten er svært lav, og det er god fart i store deler av norsk økonomi, selv om enkelte sektorer merker bremsen. En brems som foreløpig likevel ikke er dramatisk, og som kanskje ikke kommer til å bli så ille som mange fryktet.
 
Frem mot 2022 kom heldigvis - og endelig - en liten smak av gode nyheter igjen. Strømkrisen (og -prisen) ble ikke så ille som fryktet, inflasjonen og renta antas åi løpet av våren, og norske husholdninger har strammet inn på lån og pengebruk til fordel for økt sparing (obetaling av høye regninger). Stort sett flinke og ansvarlige folk, nordmenn.

Men husk: Alt handler ikke om pris. Sommeren 2022 laget vi en temarapport om shoppertrender. Den er like aktuell i dag, og beskriver de mer langstiktige trendene som former folks handleatferd.
har pessimismen nådd bunnen eller er bedringen bare et blaff?
Forbrukernes tillit til egen og landets økonomi har vært rekordlav de siste månedene. Men tilliten vipper litt oppover før jul 2022. Det er for tidlig å si om det blir varig, men vi ser tegn til at folks bekymringer roer seg litt. Forklaringen kan være noe lavere strømpriser, fulle energilagre, snillere global inflasjon og mulig brems i renteøkningene fra våren 2023. Folks intensjon om å handle større forbruksvarer neste 12 måneder følger hovedindeksen, men på et ennå lavere (mer pessimistisk) nivå. Vi forventer lavt trykk på større og dyrere forbruksvarer som hvitevarer, sportsutstyr, møbler og den slags i tiden fremover (etter jul). Selv IKEA merker det godt.
Lys blå linje viser utviklingen i Forbrukertillitsindeksen (CCI) siste 7 år. Mørk linje viser utviklingen i planer om å kjøpe større forbruksvarer (som f.eks. hvitevarer, møbler) neste 12 nåneder. Opinions Forbrukertillitsindeks har over mange år vist seg som en god indikator for kommende faktiske endringer i folks forbruk.
Kilde: ForbrukerMeteret fra Opinion
bekymringer skaper endringer: nå har vi nye, mer akutte bekymringer.
Krig og uro i verden topper lista over hva nordmenn er mest bekymret for (fra Consumer Stories 2022). Økonomisk nedgang (nr 3) og økende priser (nr 5) fyller ut topp-5 listen. Ingen av disse tre var på topp-5 listen for ett år siden, faktisk langt derifra (de to siste var også på topp-5 i fjor). Respondentene kunne velge inntil fem av totalt 27 faktorer/ bekymringer.

Vi vet at FUD-faktoren (Fear, Uncertainty, Doubt) skaper endringer i folks atferd og prioriteringer i større grad enn andre forhold i folks liv. Det sitter dypt i oss: akutte trusler krever tilpasning. Inflasjon, krig og økonomisk usikkerhet oppleves som mer akutte trusler for den enkelte enn pandemien. Derfor er det folks atferd og preferanser virkelig endres.
0%
100%
67%
Krig og uro i verden
49%
Fysiske helseproblemer
39%
Økonomisk nedgang
37%
Barnas trygghet, trivsel
31%
Økende priser

Den store reorienteringen.

Vi ser konturen av en betydelig reorientering av folks tankesett rundt forbruk og økonomi, og vi tror den kan vare.

Når prisene øker og lommebøkene minker endrer forbrukerne naturlig nok handleatferd. 8 av 10 nordmenn kan kategoriseres som aktive prisjegere. Det er flere enn "normalt" i de siste års Consumer Stories. Shoppere blir tvunget til å reorientere seg i kjente kategorier. Der kjøpsbeslutningene tidligere gikk på System 1 - vane, impuls, fristelse, uten refleksjon - kobler man nå på fornuftens og rasjonalitetens System 2. Mer enn under pandemien, står vi nå foran en sjelden anledning til å påvirke preferanser og endre vaner.
74%
Har faktisk brukt nettsider med sammenligning av priser siste år.
Kilde: 
74%
Har faktisk brukt nettsider med sammenligning av priser siste år.
Kilde: 
Noen jager tilbud fordi de og noen fordi de alltid liker en god deal. Men en ny motivasjon vokser frem hos stadig flere: Å spare og jakte deals fordi det er gøy og tilfredsstillende. Mange innser at vi har hatt det (litt for?) godt. Vi gjenoppdager tilfredsstillelsen i å gjøre smarte kjøp, ta smarte valg. Det går rett og slett sport i det, gjerne sammen med andre. Vi hører om familier som erstatter Prosjekt Hyttedrøm, Prosjekt Oppussing eller Prosjekt Sykkelferie med årets familieprosjekt: «Hvordan spare mest mulig?». Blant tiltakene er kreative middagsretter med restemat, digital tilbudsjakt for hele familien og korte dusjer. Ikke bare for å spare penger, men også fordi det er gøy å se hvor mye vi faktisk kan spare når vi prøver. Belønningen er ikke bare økonomisk, den er også emosjonell: Følelsen av å være smart og ansvarlig.
Vi mener dette kan være starten på en stor og varig reorientering av folks handlevaner og tankesett. Det var kanskje priskrisen som måtte til for å utløse atferd som kan avhjelpe større, men mindre umiddelbare, kriser. En unik anledning til å endre vaner og påvirke preferanser.
en trend kommer sjelden alene
Vi har sett konturene av denne reorienteringen lenge, også før både pandemi og inflasjon. Vi beskriver det blant annet i trendhistoriene om Den Smarte Forbruker og den Refokuserte forbruker, i temarapporten om Trender i bærekraftig forbruk og i en av årets 10 viktigste innsikter, Gjenbruksgjennombrudd. (Se linker under). Flere trender virker nemlig i samme retning og vi anbefaler å sjekke rapportene for det fulle bildet.

Det interessante med dagens situasjon er at mange føler det er krise uten å faktisk være i krise. Det bare føles riktig og nødvendig å spare, gjenbruke, sjekke priser og redusere forbruk selv om de fleste fortatt har råd. (Ja, vi vet det er mange som sliter, men i denne rapporten fokuserer vi på flertallet). Reorienteringen drives altså av mer enn nødvendighet: kanskje var vi overmodne, men trengte et utløsende spark i ræva?

Derfor tror vi reorienteringen vil vare også når økonomien og inflasjonen kommer under kontroll. Som nevnt over, flere trender  peker i samme retning, de henger sammen allihopa: mer nøysomhet, moderasjon og ansvarlig forbruk. Fortsatt dreining fra forbruk av produkter mot forbruk av tjenester og opplevelser. Summen av forbruk vil nok forbli ganske lik, men innhold og tankesett endres. Kort sagt, mer bærekraft: Økonomisk, sosialt, miljømessig.

Når sparing blir sport og underholdning.

Hvem skulle trodd det for bare noen få år siden? At ungdom skulle flokke seg til kule profiler og trendsettere på sosiale medier for å lære om sparing og investering. Vel - kremt - vi trodde det faktisk, og identifiserte trenden allerede mens den var i startfasen i 2019 (Consumer Stories 2019-2021). Vi kalte trenden "Mikromoguler" i presentasjonen av det årets viktigste innsikter. De siste par år har det virkelig tatt av, med turbo fra mer skjermtid og penger til overs under pandemien. Det er vanlig blant unge å følge   finfluencers som deler tips om sparing og penger. Og det er mer: apper, spill, kurs og nettsteder som alle vil hjelpe med sparing, investering og å få mest mulig verdi for pengene. Du finner mange eksempler i trendbasen rett under her (og noen i trendrapporten om teknologitrender: What´s Next)

Vi har fått flere titalls nye, store og norske influencere, apper og smarte tjenester som gir tips om gode deals og hjelper med å spare strøm og penger. Særlig de unge er opptatt av dette: For eksempel følger 1 av 4 Gen Z’ere personlig økonomi-influencere på sosiale medier, viser Opinions ferske UNG 2023 målgrupperapport. Økonomi ligger et stykke bak humor, som er de unges favorittema (nærmere 7 av 10 følger humorinfluencere). Men der ligger noe av grunnen til populariteten: De er ikke lett å skille mellom humor og økonomi i dagens sosiale medielandskap. Selv den voksne og seriøse banken DNB klinker til med @dnbung med en miks av humor og sparetips. Hovedprofilen Connie tar seg ikke selv særlig høytidelig, og på DNBs ungdomsprofil står humor og underholdning i førersetet, mens sparing og økonomi kommer i andre rekke. Til glede for 31 000 følgere som både ler og lærer om økonomi.

Her er ferske inspirasjonseksempler om temaet, hentet fra trendbasen.

HR-storesøstre på TikTok
Sparing blir spill og moro
Penger, profitt og humor hører sammen for unge
Morsomme og lønnsomme belønninger
Apper og tjenester gjør det lønnsomt å være illojal
Stadig tøffere konkurranse på pris gjennom nye pris-sammenligningstjenester
«Round pound» og superenkel prising gjør valg enklere
Prislås garanterer lavpris

Hva betyr det for deg?

1
Bygg vaner med reorienteringen.
Mange endrer sitt forbruk og mindset nå. Kjente kategorier ses i nytt lys. Man tenker seg om to ganger. Vanens og impulsens makt svekkes. Nye kan skapes. Men husk: Folk er ikke lojale. "Alle" sammenligner priser via tredjeparts-tjenester. Du må ha gode, ærlige priser som er lett å sammenligne.
2
Gjør det gøy å spare.
Hvordan kan du utnytte den voksende interessen for smarte økonomiske valg? Folk vil ha kunnskap og hjelpemidler. Noen tar sjanser og "satser" for å tjene, andre søker trygghet og langsiktighet. Uansett: Nå har personlig økonomi blitt kult og interessant.
3
Det koster å bruke mindre penger.
Nordmenn flest har ikke dårlig råd. Men vil ha mer for pengene og unngå overflødig forbruk. Det trenger ikke bety lavest mulig pris. Mange vil velge kvalitet som varer, og forstår at det koster litt ekstra.
OPINION AS
Vulkan 16
0178 OSLO
cs@opinion.no
www.opinion.no