Shoppertrender etter korona

Vi analyserer forbrukernes holdninger og (planlagte) handlinger akkurat nå, og løfter blikket for å se de lange trendene som former retail og shopper fremover. Uavhengig av pandemi, krig og pris- og renteøkninger.
Publisert
11.5.2022
Oppdatert
8.6.2022

Hva er i endring?

Nordmenn takler kriser med shopping.

Det skjer hver gang: Når verden rammes av usikre tider, økonomiske bekymringer og uro, løper nordmenn til Maxbo og IKEA for å pusse opp, innrede og bygge rede hjemme. Bare forbrukere i et land som er så heldig å være økonomisk skjermet fra de største økonomiske krisene, kan unne seg den type krisehåndtering.

Slik var det under pandemien, og slik blir det en stund til så lenge verden utenfor Norge fortsatt ikke er i vater. Pandemi, krig, forsyningsproblemer og økende priser betyr at norske forbrukere vil fortsette å handle fra - og til -de tusen hjem.

Lav tillit til egen og landets økonomi.

Opinions forbrukertillitsindeks (CCI) har falt som en sten siden nyttår. Nordmenns tro på egen og landets økonomi er lav. Historien viser at dette er tegn på redusert forbruksvekst i nær fremtid. Pris- og renteøkninger kombinert med krig i Ukraina skaper bekymring hos forbrukerne. Den gode nyheten er at CCI´en svinger raskt, og den norske økonomien er solid. Vi (og SSB) tror det tar seg opp igjen om en stund.

Men på kort sikt vil nok mange sette dyre eller «unødige» kjøp på pause en stund, og flere vil søke gode deals og pristilbud. Men folk flest har fortsatt god råd, og mange vil søke mot kvalitetsprodukter som gir god, varig og bærekraftig verdi for pengene for å unngå sløsing og bruk-og-kast.

Forbrukerne trykker på pause.

Prisene og utryggheten stiger. Forbrukernes tiltro til økonomien faller. Handelsbransjen har sett rekordomsetning på nett og i butikk under pandemien. Men nå trykker forbrukerne på pauseknappen. Vi forventer svakere vekst fremover.

Det handler ikke bare om prisøkning og bekymringer. Allerede før korona pekte vi på en tydelig dreining mot et mer verdibasert forbruk, drevet av hensyn til bærekraft og ønsket om å redusere prestasjons- og kjøpepress i samfunnet. Folk søker flere opplevelser, men færre ting.

5 trender mot 2025 og videre.

Vi løfter blikket og identifiserer fem lange, overordnede trender for retail og shopping,  uavhengig av pandemi, prisøkninger og krig. Scroll videre nedover så finner du godsakene.
Les mer om disse fem trendene.
Fra merkevarer til kundeopplevelser.
Fra transaksjoner til interaksjoner.
Fra verdi til verdier.
Fra Deals 1.0 til Deals 3.0
Fra B2C til D2C.
-15
Forbrukertillitsindeksen (CCI)* per april. Opp 5 poeng fra historisk lavmål i mars, men nordmenn har fortsatt lav tiltro til egen og landets økonomi.
*Opinions indekser er summen av andel som svarer positivt/ mer om sine kjøpsforventninger minus andel som svarer negativt/ mindre Langs en skala. Basert på landsrepresentativt utvalg for den norske befolkning.
Forbruk: Opinions kjøpsindeks for april.
  • -43
    Total kjøpsindeks. Laveste nivå siden pandemien traff våren 2020, og på nivå med finanskrisen i 2008.
  • -18
    Indeks for kjøp av større forbruksvarer. Også denne historisk lav på nivå med pandemi-start og finanskrise.
  • -36
    Den samme historien gjelder for indeksen for planer om oppussing neste 12 måneder.
Pauseknappen.
7 av 10
Nordmenn sier de vil redusere forbruket sitt og kjøpe færre nye ting.
Klikk og Vent
Når handlekraft og handlelyst svekkes trykker vi på pause.

Både prisene og usikkerheten stiger. Forbrukernes tillit til økonomien faller. Handelsnæringen har dratt nytte av rekordsalg under pandemien. Men det vokser ikke inn i himmelen. Nå trykker forbrukerne på pauseknappen. Handel og netthandel flater ut. Gode priser, kvalitet og essens blir viktigere. Men nordmenn har fortsatt god råd. De vil ikke bare handle billigere, de vil også handle bedre.

Dette er en trendretning under
Den Liminale forbruker
oppdatering 8.6:

"Klikk-og-vent" på gang?

Detaljhandelen generelt går fortsatt godt. Men nå begynner vi å se rapporter om brems i netthandel etter to pandemiår med all grunn til å juble. Det ser ut til at trenden vi beskrev i mars slår til. Klikk-og-vent er navnet vi gav en av årets 10 innsikter (lansert i mars) og en av årets nye trendretninger (se boksen over). Den sorterer under trendhistorien den Liminale forbruker. Dette er bare ett eksempel på at denne trenden allerede er synlig i bransjen.

Makroøkonomi og politikk påvirker forbruket.

Norsk økonomi går godt, ledigheten er lav, lønningene gode og kjøpelysten fortsatt OK. Samtidig skjer det mye på én gang som trekker i negativ retning for forbruk og forbrukere. Politikere og fagfolk leter løsninger som gir balanse mellom vekst og kontroll. Valgene som tas av Storting, Regjering og sentralbank vil få stor betydning for den jevne forbruker.
  • Renta: Alle signaler sier at den skal videre opp, noe som kan kjøle ned de mange høyt belånte forbrukernes handlelyst og -evne.
  • Matprisene: Krig i Ukraina, høye råvarepriser, pandemi-relaterte forsyningsproblemer og et raust landbruksoppgjør. Det blir ikke like enkelt å finne "middag til under 100-lappen" lenger. 
  • Energiprisene: Høye strømpriser fikk selskap av ennå høyere drivstoffpriser etter Ukrainakrigen. Dyr strøm, dyre reiser.

Visme stats CS - virke

5 shopper- og retailtrender mot 2030.

Etter to år med kortsiktige tilpasninger styrt av Covid, har tiden kommet for å løfte blikket mot fremtiden. Her er forventningene du vil møte de neste årene.
1

Fra merkevarer til kundeopplevelser.

Mot 2030 vil gode handleopplevelser trumfe sterke merkevarer. En merkevare favner summen av forbrukernes opplevelser og assosiasjoner knyttet til et produkt, tjeneste eller butikk. Den spiller på fysiske og mentale, funksjonelle og emosjonelle egenskaper for å ta posisjon i forbrukernes hoder, butikkenes hyller, og i vår felles kulturelle bevissthet. Men dette krever konsistens, kreativitet og tilgang til målgruppen, noe som blir vanskeligere å kontrollere når kundene er digitale, mindre lojale, og har kortere oppmerksomhet. En løsning blir å ta stålkontroll på det vi kan kontrollere, nemlig kundemøtet.

God service fra en imøtekommende ansatt eller et kjøpesenters deilige signaturduft. I fysisk handel skapes gode opplevelser gjennom sosiale, emosjonelle og sanselige stimuli.  Gode opplevelser kan være estetiske, morsomme, sjarmerende, stimulerende, fristende, avslappende, velsmakende eller gi emosjonelt velvære. På sitt beste blir de en belønning som treffer kundenes følelser fremfor fornuft. Det må til for å trenge igjennom i konkurransen om folks oppmerksomhet.

I den digitale verden blir enkle og engasjerende brukeropplevelser ofte viktigere enn hvem som står bak. Selv store, etablerte aktører kan tape mot den neste appen med nyskapende brukergrensesnitt, god brukeropplevelse og gjennomslag sosiale medier. Det trenger ikke være stort, dyrt og komplisert for å lykkes, så lenge det gir en god opplevelse.

Mot 2030 blir det viktig å beherske 360-graders kundeopplevelser der alle sansene tas i bruk, både fysisk og digitalt, gjerne begge i samspill.
2

Fra transaksjoner til interaksjoner.

Folk blir ikke mindre opptatt av å løse sine handlebehov raskt og enkelt fremover. Handel og transaksjoner vil forenkles av automatisering, selvbetjening og alle former for convenience. Men parallelt vokser en annen sterk trend frem, eller kanskje vi skal si tilbake: Menneskelig interaksjon, i både fysiske og digitale kanaler. Mange setter pris på å forholde seg til mennesker, ikke bare algoritmer. Drivkraften er både underholdning og bekvemmelighet (brukerne er allerede tilstede på disse kanalene). Men også den sosiale interaksjonen er viktig. 7 av 10 nordmenn ønsker å gjenvinne sosiale relasjoner som har gått tapt bak en skjerm, viser Consumer Stories.

I 2020 lanserte det globale sminkemerket Lancôme en produktserie gjennom en interaktiv live-sending i samarbeid med influenceren Chiara Ferragni. Med hennes 25 millioner følgere ble produktene utsolgt før sendingen var over. Fritidsmerket Patagonia pleier et globalt fellesskap av titusentalls verdi- og miljøbevisste kunder i egne nettfora. Det er ikke bare for de store: Mange små norske butikker arrangerte live shoppingevents i sosiale medier under koronapandemien for å oppretholde omsetning og kundekontakt.  

Noen kaller det conversational shopping, eller c-commerce. I dag blir 4 av 5 minutter i sosiale medier globalt brukt på meldingsapper som What´s App, Snapchat, Facebook Messenger, Line, Snapchat, Apples iMessage og kinesiske WeChat. De fleste globale retailere og merkevarer er i gang med c-commerce på meldingstjenestene, eller tjenester som Yalo, som samler dem alle. Mange mener meldingsappene er fremtidens nettbutikk. Personlig dialog med kundene er handelsbransjens røtter. Men nå skalerbart.

Interaksjon med kundene er ekstremt verdifullt på sitt beste. Emosjonelle bånd knyttes og «ekte» lojalitet bygges. Men det krever tid og ressurser hvis kundene skal oppleve interaksjonen som verdifull. Verdi kan skapes på flere måter: Eksklusiv og personlig interaksjon med favoritt-influenceren. Rask og enkel til tilgang til kjøpshjelp via tekst- eller videochat. Eller, som Patagonia, tilgang til et verdifellesskap av likesinnede som gir mening utover det kommersielle.

I bunn ligger en viktig erkjennelse for alle som vil lykkes med kunderelasjoner fremover: Folk knytter seg til mennesker, ikke merkevarer.
3

Fra verdi til verdier.

Shopping, og shoppere, har fått samvittighet. De ser ikke bare etter verdi for pengene, men også verdier for pengene. 2 av 3 sier det er viktigere nå enn noen gang å vise hvilke verdier man står for. Forbruket dreies fra produkter mot tjenester og opplevelser. 7 av 10 nordmenn ønsker seg et mindre kommersielt samfunn uten prestasjonspress. Like mange drømmer om et enklere liv med færre eiendeler. 8 av 10 sier de er villig til å endre atferd og livsstil av hensyn til bærekraft (selv om ikke alle vil gjøre det i praksis).

I forkant av Black Friday 2018 lanserte IKEA Norge «Den Store Strammedagen», med oppfordring til alle om å stramme skruene og ta vare på det de har fremfor å kjøpe nytt. Det traff en nerve hos mange forbrukere som føler at Black Friday og forbrukssamfunnet har «tatt av». Responsen var overveldende positiv, med rekordmange likes og kommentarer i sosiale medier, i følge IKEA. Folk flest ønsker å være en del av løsningen, ikke problemet, og forventer det samme av deg.

Sammen med klima og bærekraft, blir sosiale hjertesaker som inkludering, fellesskap, kamp mot ulikhet og fremme av god mental helse og liv i balanse viktigere fremover. Saker som er tett på folks hjerte og hverdag. Kommer de verdibevisste forbrukerne til å slutte å handle? Selvsagt ikke. Men de vil handle litt mer verdibevisst, litt mer bærekraftig og bruke litt mer penger på tjenester fremfor produkter. Tjenesteinnovasjon og bærekraft vil prege handelsbransjen de neste ti årene.
4

Fra Deals 1.0 til Deals 3.0

7 av 10 nordmenn sammenligner aktivt priser for å finne gode deals når de handler. Folk vil fortsatt jakte gode fremover, men ikke alltid på samme måte som før. Klassiske mekanikker som tilbudskampanjer og rabatter går ikke av moten. Vi kaller det Deals 1.0. Neste steg er relasjonsmarkedsføring, Deals 2.0. Personlig tilpassede tilbud og datadrevne kampanjer som gir lojalitetspoeng i kundeklubben. Men kundene forstår at det ikke er dem selv, men butikkene som tjener mest på kundedata og lojalitet. Det vil forbrukerne endre på: Deals 3.0 er kundemakt.

Digitale verktøy er kundemaktens motor. Følelsen av å outsmarte kjedene og gjøre gode kjøp er dens bensin. Tjenester for prissammenligninger, fellesinnkjøp, auksjoner og kundeklubbapper gir shopperne makt på bekostning av kjedene. Lærdommen fra alle sesongsalg, Black Fridays og tilbudskampanjer er at lojalitet ikke lønner seg. Opinions studier viser at kunder med sterk preferanse for et merke i én kategori samtidig har preferanse for konkurrerende merker i samme kategori. De er kunder i kategorien, ikke nødvendigvis av merkevaren. Den som er smart, bruker digitale verktøy og følger med, finner alltid en god deal. Det føles som å gå fra ferdigsmurt matpakke til bugnende buffet. Og ved buffeten plukker du bare godbitene.

Hvordan holde på kundene når de blir mindre lojale, og tjeneste som finner gode deals blir smartere? Amazons kundeklubb Amazon Prime, med over 200 millioner medlemmer (!) gir en pekepinn: Medlemsskapet oppleves verdifullt og innholdsrikt. Billigere frakt, rask levering, relevante tilleggtjenester, inkludert strømmetjenester. Alle kan ikke bli Amazon Prime, men kundene vil forvente mer enn en ukentlig tilbudsmail med rabatter om de skal gi deg love 💛.
5

Fra B2C til D2C.

Hva har giganter som Tesla, Nike, Pepsi, Procter & Gamble og Orkla til felles med suksessrike startups som Allbirds (sko), Everlane (mote), Daniel Wellington (briller) og Harry´s Shave Club (barbersaker)? Alle tror kjedemakten står for fall.

Ok, kanskje ikke dramatisk, men likevel ikke uten en kjerne av sannhet: Alle de nevnte satser på direktesalg til kundene og utfordrer «kjedemakta» ved å hoppe over forhandlerleddet. Forretningsmodellen heter direct-to-consumer (D2C), og drives frem av økende netthandel, av sosiale medier som kanal og av merkevarenes drøm om å «eie» sine egne kunder og kanaler.

D2C kommer i flere varianter: Den klassiske er homeparty, (tenk Tupperware og Avon), en kanal som opplevde en renessanse under pandemien. Abonnement er en annen D2C modell, valgt av Harry´s Shave Club, Procter & Gamble (vaskemidler) og Pepsi (Sodastream). Andre: Tesla revolusjonerte bilbransjen ved å kutte forhandlere og gjøre bil til et netthandelsprodukt. Nike og Norrøna satser på egne brand stores og nettbutikk. Daniel Wellington og Allbirds markedsførte seg kun i sosiale medier og solgte i egne nettbutikker. Her hjemme selger Orkla barnebursdagspakker og kosttilskudd direkte til forbruker uten å gå via kjedene. La oss heller ikke glemme det raskt voksende direktesalget av lokalmat fra produsent til kunde gjennom Reko-ringer og gårdsutsalg. 6 av 10 nordmenn bruker eller ønsker å bruke slike, finner vi i Consumer Stories (2021).

D2C lar små og uavhengige merkevarer utfordre de store. Konkurransen om plass i kjedenes hyller blir mindre avgjørende. Evnen til å betale dyre husleier i kjøpesentre og handlegater svekkes som konkurransefortrinn når Amazon og Zalando tilbyr digitale kjøpesentre med minimale leiekostnader og sosiale medier gir ubegrenset tilgang til all verdens kunder. Kampen om å eie kundene vil hardne til.
Retail-relatert inspirasjon fra trendbasen.
2022

Re-Nylon

2022

Snapshopping

2022

AR undertøysassistent

2022

Famme er langt framme

2022

Lynlevering av dagligvarer fra nett

2022

Norsk fiksestasjon for reparasjon av moteklær

2022

Gjenbruksklær med høy kvalitet utfordrer motebransjen

2022

Reis så mye du vil for å redde klimaet

OPINION AS
Vulkan 16
0178 OSLO
cs@opinion.no
www.opinion.no