Nok prat. Nok bærekraftsstrategier, miljømerker og gode intensjoner. Fremover vil det kreves handling. Bedrifter slipper ikke unna med grønnvasking. Forbrukere slipper ikke unna med å skryte av riktige holdninger på Instagram uten å følge opp i praksis. Forbrukerne forventer at alle virksomheter tilbyr løsninger: Gjenbruk, svinnreduksjon, reparasjon, resirkulering og innbytte. Leie-, bytte- og låneordninger organiseres folk i mellom lokalt og digitalt.
Flere vil prioritere varig kvalitet og måteholden ressursbruk. Men ikke for enhver pris, folk flest er ikke idealister. De vil ha produkter med kvalitet, også de som gjenbrukes. Noen må ta jobben med å kvalitetssikre. Til gjengjeld vil flere forbrukere velge sirkulært.
«Alle» vil bidra til gjenbruk og mindre svinn. Men det tar tid å endre vaner. Men nå er noe i ferd med å skje: Matsvinnet minker. Bruktsalg og gjenbruk av klær øker. Stadig flere tenker bærekraft. Dessuten endrer smaken seg: vintage og autentisk kvalitet er på moten. Luksus og bruk-og-kast er ute. Overflod føles feil. Dessuten: Prisene stiger, mange må stramme inn pengebruken. Flere vil leie fremfor eie. Flere kjøper brukt.
Vanlige folk adopterer gjenbrukstrender som tidligere var forbeholdt Løkka-hipstere, miljøidealister og nøysomme pensjonister. Nøkkelen er kvalitet og tilgjengelighet: Nå skapes løsningene som tilbyr god kvalitet og gir handlelyst. god gammeldags nøysomhet er trendy. Det er ingenting å skamme seg over.
Mange ønsker å dreie forbruket i mer bærekraftig retning, men langt færre gjør det. Mye av forklaringen finnes i pris, vaner og praktiske hensyn. Men våre undersøkelser viser at det også finnes reelle eller opplevde barrierer som vanskeliggjør sirkulære og bærekraftige valg. Forvirring og usikkerhet om hva som faktisk er bærekraftige alternativer i kategorien er en barriere som fører mange til handlingslammelse. Her har hver enkelt bransje og produsent et ansvar for å være tydeligere og gjøre det enklere for folk å velge.
Flere positive, motiverende drivere taler til fordel for vekst i bærekraftig forbruk:
Endring skapes også av drivkrefter som ikke bare er positive, men likevel fremmer vekst i gjenbruk og sirkulærøkonomi:
Mange vil endre forbruket sitt i ansvarlig og bærekraftig retning. Det samme kreves av selskaper. Hva som i størst grad engasjerer folk kan endres fra plast i havet det ene året, til matsvinn eller kjøtt-kutt det neste. Men det nære betyr alltid mest: emballasje, mindre svinn, gjenbruk og hverdagstransporten. Forvent økende aksept for teknologiens rolle i bærekraft, f.eks genetisk modifisert mat og nye energikilder. Men viktigst: krav om handling fremfor ord.
«Alle» vil bidra til mer gjenbruk og mindre avfall. Men det tar lenger tid å endre handlinger enn holdninger. Nå er luksus, glitter og bruk-og-kast ute. Overflod tar seg dårlig ut på spisebordet, i garderoben og i folks etiske og moralske regnskap. Forbrukerne forventer at alle virksomheter tilbyr løsninger som reparasjon, resirkulering og innbytte. Folk og bedrifter organiserer egne leie-, bytte- og låneordninger lokalt og digitalt. Flere forbrukere vil prioritere varig kvalitet og måteholden ressursbruk. Men ikke for enhver pris. Folk flest er ikke idealister. De vil ha produkter med kvalitet, også når de gjenbrukes.
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
Mange opplever det som vanskelig å handle ansvarlig, fordi det finnes så mye motstridende informasjon om hva som er «best» eller «riktigst». Grensen mellom vitenskap og aktivisme viskes ut. Den som spiller på følelser og forteller den beste historien vinner. Noen forbrukere vil gi opp og melde seg ut, andre vil dyrke følelser og ignorere fakta. Virksomheters oppgave blir å tilby tydelighet og troverdighet som hjelp til å ta de rette valgene.
