De unge er ikke lenger i opposisjon til de voksne. Tvert imot deler de mange av de samme verdiene og holdningene. I dag er det mer kontakt og felles forståelse mellom generasjoner enn noensinne. Forskjellene finnes selvsagt, men i dag ofte om livsfaser og interesser fremfor identitet, holdninger og verdier.
Generasjon Z er digitale innfødte som setter selvrealisering og personlig utvikling i fokus. De er opptatt av mental helse, og er åpne for å snakke om det. Mens eldre generasjoner bekymrer seg for samfunnets tilstand, retter Generasjon Z blikket innover mot egne behov og bekymringer. En refleksjon av deres individualistiske tilnærming til livet, med fokus rettet mot seg selv og sine.
Verden er mer urolig enn på flere tiår, men de unge er engasjerer seg først og fremst i de som som står dem (fysisk og mentalt) nær. Saker som har direkte påvirkning på deres liv og nærmiljø, noe som står i kontrast til de eldre generasjonene, som er mer opptatt av globale bekymringer. Det er saker som mental helse, inkludering og klima som engasjerer og samler flest unge.
Generasjonsforskjeller utvikler seg i takt med samfunnet. Boomers satte agendaen med ungdomskultur og aktivisme, drevet av likestilling og fellesskap. Deretter kom Generasjon X, som var skeptisk til autoriteter og skapte subkulturer som punk og hip hop, drevet av individualisme og kreativitet. Millennials ble den første digitale generasjonen, ofte kalt Generasjon Prestasjon, uten tydelig opprør mot det etablerte men med bevissthet om bærekraft og moralske verdier.
Dagens unge kalles Generasjon Z. Født inn i en heldigital verden preget av teknologiske innovasjoner, pandemi, klimaendringer, polarisering, krig og uro. Men også av en unik ubrutt økonomisk opptur med økende velstand.
Tidligere generasjonsforskjeller var ofte markante, med ungdom i klar opposisjon til foreldrenes verdier og levesett. I dag deler Generasjon Z mange holdninger med eldre generasjoner. Forskjellene mellom folk handler ikke like mye om alder som før, men om identitet og verdier. En ung mann på bygda har mer til felles med en voksen mann samme sted, enn med en ung kvinne i byen.
Vi har dykket ned i dataene fra Consumer Stories-studien for å finne signifikante forskjeller mellom generasjonene, og presenterer noen av dem i denne Temarapporten. Det finnes ingen absolutt fasit for grensen mellom generasjonene. Vi definerer dem slik:
Mental helse er nordmenns hjertesak nummer én. Ingen annen sak samler befolkningen mer, mye takket være Generasjon Z. Halvparten av alle unge har dette som sin hjertesak, en høyere andel enn blant andre. Unge er mer åpne for å snakke om følelser, men samtidig øker sykefravær og utenforskap knyttet til lettere psykiske lidelse blant unge.
Ytringsfrihet er også viktig for unge, spesielt guttene. Gen Z har vokst opp med plattformer for å dele egne meninger fritt, men har samtidig også opplevd woke-kulturen, ensretting av medier og tendenser til (selv-)sensur som fyrer opp under engasjementet for ytringsfrihet.
En større andel av Generasjon Z er opptatt av bekjempelse av seksuell trakassering og likestilling for homofile og transpersoner, noe som reflekterer deres bevissthet om rettferdighet og inkludering. Generasjon Z er vant med en kultur der seksualitet, identitet og maktstrukturer tar større plass enn før.
Andre hjertesaker har lavere oppslutning hos Generasjon Z enn eldre generasjoner. Forsvar og sikkerhet for eksempel. Kanskje fordi unge prioriterer hjertesaker med umiddelbare sosiale og økonomiske konsekvenser for egen hverdag, fremfor saker som oppleves fjerne.
Ikke overraskende bruker Boomers og Generasjon Z mest tid på fritidsaktiviteter. De unge bruker hele 6 timer og 45 minutter daglig (SSBs Tidsbruksundersøkelse 2024). Men hva bruker de tiden på? Kulturelle aktiviteter topper listen: Film og serier er nummer én, fulgt av gaming og musikk. Litteratur derimot, fanger relativt få unge
Generasjon Z har også sosiale medier som viktig fritidsaktivitet, selv om mange samtidig ønsker å koble av og være mer til stede i øyeblikket (med begrenset suksess).
De unge er mer interessert i shopping og mote, spesielt jentene. De bruker timesvis daglig på sosiale medier der catwalken treffer dem rett i fjeset. TikTok og Instagram er de unges motebibel, med stadig nye trender som "secretary core" og "mobwife" popper opp. Der tidligere generasjoner gjerne brukte mote for å vise hvem de er og hva de står for, handler det for mange i dag mer om å henge med i svingene uten noen dypere tanke bak.
Interessant nok merker vi oss at de unge ikke lenger er mest ivrige etter å oppdage verden; Gen Z viser den laveste andelen med interesse for reising, som sannsynligvis henger sammen med økonomiske begrensninger (kanskje kombinert med høyere forventninger om standard).
Vi hører stadig at Generasjon Z er bekymret. Og ja, de har bekymringer, men ikke flere enn resten av befolkningen. De unge har faktisk færrest bekymringer.
Hva bekymrer de unge? Syv av deres ti mest utbredte bekymringer angår dem selv. Resten av befolkningen bekymrer seg mer om samfunnet og verden. På topp blant de unge er bekymring for økende priser, med en signifikant høyere andel enn blant andre generasjoner. Gen Z er også vesentlig mer bekymret for psykiske problemer.
Men det som i største grad skiller Generasjon Z fra andre, er bekymring over Russlands aggresjon. Langt færre blant de unge bekymrer seg for hva Putin kan finne på, og samtidig er de unge også mindre bekymret enn eldre for krig og uro i verden. Det har nok sammenheng med vårt tidligere poeng om at unges hjertesaker i større grad handler om det som angår dem selv og de nære ting.
I det siste har vi lest og hørt mye om unges konservative dreining. Det er flere grunner: Geopolitisk uro og høy inflasjon, innvandring og økende sosial ulikhet, polarisert debatt, endrede kjønnsroller og maktforhold, og opplevelsen av et mer begrenset ytringsrom. Høyredreiningen skjer ikke bare blant unge, men er spesielt tydelig blant unge menn.
Hver fjerde unge (23 prosent) ville stemt FrP i dag , signifikant høyere enn resten av befolkningen (17 prosent). Hele 53 prosent av unge menn og 40 prosent av unge kvinner ville stemt Høyre eller FrP. Tidligere generasjoner unge tilhørte (den progressive) venstresiden.
Det handler ikke bare om politikk, men også om et kulturelt skifte. Mange unge vender seg mot verdier som tradisjon, stabilitet, og individuelt personlig ansvar som motvekt til de siste års progressive strømninger. "Voksenkonservative" plagg som bunad og nikkers var nærmest utenkelig blant unge for et tiår eller to siden, i dag er det kult.
Vi har plukket ut ti av de mest signifikante forskjellene mellom Gen Z og resten av befolkningen.
