Nordmenns største bekymringer befinner seg utenfor landets grenser. Krig og uro bekymrer stadig flere. Det geopolitiske klimaet blir stadig mer uforutsigbart med få tegn til forbedring, snarere tvert imot. Dermed vender nordmenn i større grad blikket innover mot seg, sitt og vårt, og forsterker dermed en allerede etablert dreining mot nasjonale og lokale verdier.
Helseplager bekymrer og splitter folket. De eldste bekymrer seg mest for fysiske plager, mens de yngste er mer bekymret for psykiske. Dreiningen kommer av en økende kulturell aksept for åpenhet om mental helse, der psykisk velvære vurderes som nesten like viktig for livskvalitet som den fysiske. Det bærer bud om en mer balansert og helhetlig tilnærming til folks helse.
Optimismen er på vei tilbake etter en periode med historisk lav forbrukertillit. Færre bekymrer seg for egen og landets økonomi, selv om både redusert prisvekst og forventet rentenedgang virker å drøye. Men grunnen er jo at folks og landets økonomi er god! Gode nyheter for alle som lever av folks forbruk. Men global uro og USAs uforutsigbare nye administrasjon demper optimismen og det store frislippet noe.
Krig og uro i verden topper listen, drevet av russisk aggresjon og høy temperatur i Midtøsten. Flere land snakker om atomvåpen. Trumps comeback kan gå begge veier: Større usikkerhet eller endelig fred. På toppen av dette kommer PST's advarsler om vedvarende bekymringsverdig terrortrusselnivå i Norge.
Annenhver nordmann har nå krig og uro blant sine største bekymringer. Denne har skutt i været de siste tre årene. Siden 2021 har 1,2 millioner flere nordmenn blitt bekymret for verdenssituasjonen, og lite tyder på at det vil avta. Den nest største bekymringen faller inn i samme kategori; 35 prosent av befolkningen er bekymret for russisk aggresjon.
Bekymringen for russisk aggresjon viser en tydelig generasjonskløft. "Kun" 20 prosent av Gen Z er bekymret, sammenlignet med 54 prosent blant Boomers. Det samme gjelder for bekymringen for krig og uro generelt. Boomers vokste opp under den kalde krigen og har sterke minner om russisk innflytelse, mens Gen Z knapt har hørt om jernteppet.
Vi må til 80-tallets Jappetid for å finne høyere prisstigning enn i 2022-2023. Mange matvarer økte mer enn 25 prosent, folks boliglånskostnader økte med titusenvis av kroner og strømprisene skjøt til himmels. Flere, spesielt unge, tok opp forbrukslån, og antall inkassosaker økte, mens mange måtte kutte ned på sparing. Økte priser ble derfor den tredje mest utbredte bekymringen. 31 prosent av nordmenn oppgir at de er bekymret for prisstigningen.
Men nå ser vi avtagende bekymring, med en nedgang på 21 prosent siden 2023. Utviklingen gjenspeiles også i forbrukertillitsindeksen, som etter en historisk lav bunn høsten 2022 nå øker forsiktig (selv om flere fortsatt har negativ enn positiv tro på egen og landets økonomi). Prisstigningen er stabil, men rentekuttene er fortsatt i det blå selv om mange tror de kommer i år. Antagelig vil bekymringen for økte priser fortsette å avta fremover. Likevel er det en tydelig generasjonskløft: Mens mange eldre føler seg økonomisk trygge, preges fortsatt 44 prosent av Gen Z av usikkerhet.
Mediene fylles med saker om mental helse og økende sykefravær på grunn av psykiske plager. Likevel er fortsatt flere bekymret for fysiske helseproblemer enn psykiske. Bekymringen for fysiske helseproblemer øker med alderen, hvor 35 prosent av Boomers uttrykker bekymring, sammenlignet med kun 18 prosent blant Gen Z. Nå er hver fjerde nordmann bekymret for fysiske helseproblemer. Samtidig synker andelen bekymret for hvert år.
I 2022 undersøkte vi hvilke livshendelser nordmenn frykter mest. Øverst på bekymringslisten, med 47 prosent, finner vi nevrologiske sykdommer som Parkinson, MS, ME og ALS. Flere er bekymret for nevrologiske sykdommer, kreft og sensorisk tap enn for samlivsbrudd og økonomiske utfordringer.
Spørsmålet ble stilt våren 2022.
For å finne psykiske helseproblemer på listen over nordmenns bekymringer, må vi bla et godt stykke ned. Psykiske helseproblemer deler en 18. plass, hvor 14 prosent av befolkningen uttrykker bekymring. Andelen har vært helt stabil de siste årene, selv under pandemien da mental helse var et stort tema.
Samtidig er kognitiv svikt en av de største bekymringene nordmenn har når det gjelder alvorlige livssituasjoner, som vist i grafen ovenfor.
Bekymringen for psykiske helseproblemer har et omvendt mønster sammenlignet med fysiske helseproblemer: Det er flest blant Gen Z som bekymrer seg for dette, mens Boomers viser minst bekymring. For Gen Z er det kun økte priser og krig og uro i verden som bekymrer flere enn psykiske helseproblemer. Det er også blant Gen Z hvor størst andel bekymrer seg for ensomhet.
Se opp for:
Nordmenn og Europa har hatt et tett kulturelt forhold til USA gjennom generasjoner. Men nå viser Consumer Stories at nordmenn er bekymret for USAs internasjonale innflytelse og forhold til resten av Vesten. Trump-administrasjonens behandling av Ukrainas president Zelenskyj og ambisjoner om å kjøpe Grønland sjokkerer mange. Nå er "Norges og Europas forhold til USA" den fjerde mest utbredte bekymringen i befolkningen! "USAs innflyelse i verden" er på syvende plass.
Datainnsamlingen ble gjort mens mediedekningen av Trumps uttalelser var på sitt mest intense, noe som sikkert forsterker bekymringen. Men det er likevel ingen tvil: Et uforutsigbart USA bekymrer svært mange nordmenn.
Boomers er aller mest bekymret for Norge og Europas forhold til USA, trolig fordi de er vant til USA som garantist for stabilitet og sikkerhet i verden.
Se opp for:
Flere bekymringer har mindre oppslutning i folket, men er fortsatt av betydning for mange. Her er noen av dem:
