Vi står midt i to viktige skift: Forflytning av makt og tidsbruk fra massemedier til sosiale medier og nisjemedier, og økende mistillit til makt, medier, merkevarer, myndigheter og markedsføring i samfunnet. Konsekvensen av begge er blant annet at vi orienterer oss mot andre mennesker, folk vi kjenner og stoler på. Enten blant de rundt oss, eller i kanaler og fellesskap vi identifiserer oss med. Folk stoler på folk, ikke merkevarer eller institusjoner. Som markedsfører kan du ikke bare spørre deg hva din merkevares personlighet er. Du må også spørre deg HVEM den er.
Profesjonelle influensere har vokst frem som egen yrkesgruppe, og utover enorm påvirkningsmakt i mange kategorier, spesielt i ungdomsmarkedet. De store sosiale mediene har endret algoritmene fra å prioritere bilder og poster fra folk man kjenner, til å vektlegge interessebasert innhold basert på hva brukerne faktisk bruker tid på. Som regel innhold publisert av kreative og underholdende innholdsskapere man ikke kjenner, og ikke nødvendigvis følger. Altså influensere. TikTok viste hvor effektivt det er å prioritere innhold basert på interesse fremfor sosialt nettverk. De andre fulgte snart etter. De proffeste, mest kreative og engasjerte influenserne blir ennå viktigere mediekanaler fremover.
Helt vanlige folk har alltid vært opinionsledere. Treneren som anbefaler sportsutstyr, kompisen som kan trening og kosthold, grillkongen i nabolaget og kollegaen med riktig smak i klær og musikk. De når ikke mange, men folk følger deres råd. Nå får de større nedslagsfelt, også dette som resultat av sosiale medier i endring: Det sosiale flyttes til lukkede grupper og nisjeplattformer, hvor dialog, samtale - og dermed opinionsledelse - får fritt utløp i fellesskap av delte verdier og interesser. Utenfor rekkevidde av nettroll, fake news og naboens middagsmat (i hvert fall nesten). Høres ut som sosiale medier slik de var ment å være.
Vi har ingen fasit for hvordan definere en Prisjeger. Flere definisjoner er mulig, f.eks. kan vi bruke faktisk atferd ("handler ofte/ alltid på tilbud"), holdninger ("forsøker å få mest mulig ut av pengene", "er opptatt av pris"), intensjoner ("sammenligner priser", "medlem i kundeklubb") eller økonomisk situasjon ("sliter med å få endene til å møtes", "velger alltid billigste alternativ"). En kombinasjon av disse, eller noe helt annet, er sikkert mulig.
For enkelhets skyld har vi valgt å komplisere det: Vi gir deg både en profil basert på vår enkle hoveddefinisjon av Prisjeger, som utgjør 8 av 10 nordmenn i dag (mot "normalt" 7 av 10), men også profil for Prisjegere etter flere andre kriterier. For å forvirre litt ekstra.
Som om ikke det var nok byr vi til slutt på Fire typer Prisjegere basert på deres emosjonelle drivere, som er svært relevant for deg som driver kommunikasjon og salgsaktiviteter. Vi avslutter med oversiktlige råd om hvordan nå dem, med hvilke budskap og i hvilke kanaler. Versågod!
Vi har registrert signifikant økning i andel Prisjegere i befolkningen de siste årene, selv om utgangspunktet allerede var høyt. Toppen kom i 2023 hvor 83 % av norske forbrukere var Prisjegere. Forklaringen på økningen er intet mysterium: Inflasjon, renteøkninger og bekymring for den økonomiske utviklingen fremover.
Siden de aller fleste norske forbrukere er Prisjegere i større eller mindre grad, er det vanskelig å skille ut en spesiell profil. Demografisk er Prisjegerne omtrent som folk flest. De er likevel oftere kvinner enn menn, i mindre grad ungdom og i større grad Millennials (30-40 åringer, spesielt barnefamilier). Overraskende nok finner vi nesten ingen forskjell i andel Prisjegere mellom de med (selvopplevd) stram økonomi og de med romslig økonomi. Men som vi skal se, Prisjegerne motiveres av ulike emosjonelle drivkrefter.
En annen måte å identifisere prisjegere, er å se på konkrete handlinger som viser prisbevisst atferd. I Consumer Stories har vi sett på tre slike handlinger, som viser ulike "innganger" til det å være på jakt etter gode priser. Her er tallene, og du kan selv sammenligne ulike demografiske grupper for å se likheter og forskjeller.
Blir det flere eller færre Prisjegere fremover? Sammen med økonomiske makrotall er utviklingen i Opinions Forbrukertillitsindeks (CCI) vår beste indikasjon. Den måler befolkningens tro på egen og landets økonomiske utvikling de neste 12 månedene. CCI´en nådde sitt historiske lavpunkt på -32 i oktober 2022, men de siste månedene har utviklingen snudd i positiv retning til dagens -15. Norske forbrukere er i ferd med å få tilbake trua. Lønnsoppgjørene har vært gode, inflasjonen er på vei ned og verden har ennå ikke gått under tross flere kriser i det siste. Økende forbrukertillit er godt nytt for alle som markedsfører og selger til norske forbrukere. Likevel har flere nordmenn fortsatt negativ enn positiv forventning til egen økonomi og forbruk fremover. Vi er ennå ikke ute av tunellen.
Slik leser du Consumer Confidence (CCI) indeksen: Tallet er 100 hvis alle venter sterk positiv endring, og minus 100 hvis alle venter sterk negativ endring. Hvis alle venter ingen endring blir tallet lik 0. Med CCI over 0, kan vi si at forbrukerne i overveiende grad venter sterkere økonomi. Hvis CCI er under 0, venter de i overveiende grad svakere økonomi.
