I en fjern fortid var ungdommens fremste kjennetegn at de sto i opposisjon til det etablerte og de voksne. Det er lenge siden det var slik, for i dag ser vi at unge og voksne deler svært mange av de samme holdningene og verdiene. Hovedbildet er at vi har mer til felles på tvers av generasjoner enn antagelig noen gang før. Foreldre og barn har i snitt god kontakt, og har tilgang til en stor del av hverandres liv og tanker.
Forskjellene generasjonene i mellom er selvsagt fortsatt til stede, men handler ikke lenger om ulike verdier, ulike politiske meninger eller grunnleggende motstridende mål for livet og samfunnet. De største forskjellene handler mest om at man er i ulike livsfaser, og knytter seg til atferd, interesser og tidsbruk i hverdagen.
Vi merker raskt at mental helse er et tema som engasjerer og opptar de unge i dag, og i stadig større grad. De tenker på det, leser og hører om det i sosiale medier, og ikke minst: snakker med hverandre om det i større grad enn før. Mange av livets og hverdagens store og små valg - hvor vil jeg jobbe, hva skal jeg gjøre i helga, hvem vil jeg henge med - tas med hensynet til mental helse i bakhodet.
Unge er ikke lenger "klimagenerasjonen" som bekymrer seg for klima fremfor andre ting. Sosiale hjertesaker, inkludert mental helse, er saken som engasjerer flest og samler mest. Også på tvers av generasjoner. Mental helse er en samlende sak som kan bidra til å skape fellesskap og engasjement på tvers av målgrupper.
De unge tilbringer nesten dobbelt så mye tid foran skjermen som befolkningen ellers. Nesten alle økte sin digitale tilstedeværelse under pandemien, men de unge økte skjermtiden mest, selv om de allerede var de mest digitale før pandemien. Det digitale skillet mellom generasjonene har blitt større.
Som mange etter hvert innser, er det ikke bare positivt å være ung og hyperdigital. Unge er faktisk mer bevisst på negative konsekvenser av skjermbruk enn hva folk flest er. Mer enn hver tredje ungdom har aktivt prøvd å redusere skjermbruken sin, mer enn dobbelt så mange som i befolkningen ellers. Stort sett uten å lykkes. Paradoksalt nok er det kanskje nettopp skjermbasert teknologi som kan hjelpe dem. Selvpålagte sperrer for tidsbruk på mobilen og nye sosiale medier som BeReal kan bidra.
Ja, det er det. Men ikke på samme måte som før. 68´er-generasjonen - som i dag ofte kalles Boomers - gjorde opprør mot det etablerte og banet vei for en felles ungdomskultur i opposisjon til de voksne. Hippier og politiske aktivister hele gjengen. Frigjørings- og likestillingsprosjektet ble sentralt for dem. Generasjon X gjorde opprør mot det konforme og mot politiseringen av alle livets områder. Pønkere, japper og slackers hele gjengen. Det individuelle og kreative sto sentralt. Så kom Millennials (dagens 25-40 åringer) som ble den første digitale ungdomsgenerasjonen, men uten noe åpenbart opprørsprosjekt som utfordret de eldre og etablerte. Mange Millennials fikk nok med å passe inn, oppfylle forventninger og etablere seg, gjerne i samarbeid med - ikke i opposisjon mot - sine foreldre. Og nå har vi Generasjon Z, 15-25 åringene som denne temarapporten (og vår ferske UNG 2023 rapport) handler om. Det er litt tidlig å definere dem som generasjon, men de deler mange holdninger og verdier med dagens (nå voksne) Milliennials og Gen X.
Alder er den demografiske variabelen som generelt sett skiller befolkningen nest mest, etter kjønn. Det er altså statistisk mer sannsynlig at en ung mann deler verdier med en voksen mann, enn med en jente på sin egen alder. Vi snakker altså statistisk og i gjennomsnitt (selvsagt finnes mange eksempler på det motsatte også). Dette gjelder primært holdninger og verdier, hvor forskjellene mellom aldersgrupper er mindre enn man skulle tro, spesielt om man sammenligner folk med samme kjønn og/ eller utdanningsnivå. Gen Z, også kalt "klimagenerasjonen", er verken mer eller mindre Moralske forbrukere enn resten av befolkningen. De unge tenker ikke mer etisk, miljøvennlig og ansvarlig når de handler mat, klær, transport. Akkurat like mange (eller få) unge som voksne er villig til å endre atferd og livsstil for å løse felles utfordringer. Når det gjelder praktisk atferd og interesser finner vi derimot tydelige skiller knyttet til livsfase, forbruk og tidsbruk. Unge, frie og fattige har andre interesser og aktiviteter enn barneforeldre og pensjonister.
Temarapporten du leser nå belyser områder med betydelige og relevante forskjeller mellom generasjonene. Timingen er ikke tilfeldig: vi lanserer nå årets utgave av vår store UNG- rapport som rett og slett heter UNG2023 og kan bestilles her. UNG2023 handler bare om de unge, mens iConsumer Stories ser vi på hele befolkningen. Vi tenkte det ville være interessant å sammenligne generasjonene.
